Siste norske sporvogna til begjær?

[Lars Hendrik Hausken]

Jeg kan levende forestille meg at det må være en svært så hysterisk aktivitet på horestrøket akkurat nå.
Etter nyttår blir jo umoralen og horingen som kjent forbudt i dette landet, ja, å kjøpe i allefall.
(Forbudt både i Norge og for alle nordmenn utenlands)

Jeg har tidligere argumentert imot antihoringsloven uten noe videre stort engasjement; da jeg av oppriktig hjerte både trodde og fortsatt tror på at denne loven vil frambringe stor sosial elendighet og uro.
Men slaget er selvsagt tapt nå; loven kommer den...og sånn er det bare med den saken.

Jeg får vel fordøye dette tapet som så mange av de andre tapte slag og trefninger: finne min trøst i de rene fakta.
Jeg trenger ikke argumentere for mitt syn lenger nå; jeg kan heller bare lene meg tilbake og la renspikket fakta overta min beskjedne rolle i diskusjonen.

Antihoringsloven vil bli ei ulykke; og det vil bli verre og verre å fortrenge dette fakta for lovens ridderskap.
Antihoringslovens ridderskap er for mitt vedkommende å betrakte som medskyldige i alle skadevirkningene av loven.

Se hva som skjer nå; det er mitt råd.
Husk også hvem som kjempet loven igjennom.
Og fortsatt memorèr dette i valglokalet.

Tiden for ytterligere diskusjon om dette tema er forbi.
Nå er det tid for uforsonlighet og god hukommelse.