Kongen, prinsen og prinsessen i "eventyret" hvordan vil vi ha dem?

[Valerius]

Er det kongelig å være som Ari Behn, Märtha Louise, Haakon eller Mette-Marit? Har vi egentlig tatt stilling til hvordan kongelige vi vil ha, slik som da kongen hadde virkelig makt, og var ofte enerådendende eller kun som en representant for landet, til pynt for nasjonens mange gærne undersottere som driver å slår ut håret og herjer som villmenn innimellom, og lar Staten betale regningen fordi vi har masse oljepenger?

Når hadde vi sist utøvende kunstnere innen kongefamilie, og hvordan var de som mennesker, er det noen som husker det? Eller er det slik at kunsten er noe som skal holdes utenfor det kongelige rom og familie?



Vi skal vel ikke gå så langt tilbake i tiden - historisk sett - da kongen hadde langt mer makt enn det som er nå tilfelle, og var den som tok avgjørelser over hodet på de fleste undersåtter når det kom til stykket. Med dagens system, hvertfall sammenlignet med de siste kongers posisjon i land vi kan sammenligne oss med, så er vel kongehuset og de kongelige mer et varemerke, sett med litt moderne øyne, et symbol på landet og skal gi et godt inntrykk utad, en felles representant for landet.

Selve makten er vel smuldret bort og gitt til ulike politikere, politiske partier og dere representanter, de som til enhver tid sitter i maktposisjoner på ulike områder med statsministeren som øverste representant, men også han er avhengig av sine undersåtter (valgte representanter) for å utøve sin rolle.

Så stort sett, er det hele smuldret bort, og vi har vel erfart ganske lenge at det er mye rart å lese om den enkelte i de ulike posisjoner. Hvis nå det var slik at denne rollen skulle - som før - representeres via kongen og hans hus (slott) og skulle ha i seg både de positvie og negative sidene, ha fullstendig kontroll over sine undersåttere og derigjennom være en representant for alle i dag som representerer makteliten, så kunne vi vel lese utrolig mye negativt i så måte.

Vi trenger vel ikke gå lengre enn til det engelske kongehus for å kunne nyte den ene avslørende omstendigheten etter den andre, hva gjelder familie liv og de inngiftes utallige utskeielser som familieunderholdning på en lørdagskveld, gjennom de siste titalls årere. Ja, sogar i noen generasjoner, var der ikke en konge som frasa seg tronen som følge av at han fulgte kjærligheten til en kvinne og vel på sine aller siste dager ble delvis tatt inn i varmen av ren høflighet?

Vi har vært overbeskyttet - av hviken grunn kan en spørre seg - av den type oppslag i media eller av de kongelige selv. Ja, vi har vel ikke hatt noen av de kongelige som har vært særlig kunstnerisk anlagt, hverfall ikke i en slik størrelses orden at det er blitt langt merke til.

At noen av dem har syslet med sine hobbyer, er vel så, men de har ikke skrevet bøker eller gjort seg spesielt kreativt bemerket, bortsett fra at de har innen en del idretter - sunne aktiviteter - har gjort seg bemerket. Kanskje det er på tide at kongehuset blir tilført noe mer, for allsidighetens skyld, og for at livet innen de kongelige rom, skal ikke bli for kjendelig. At en kun skal brukes som utstillingsdukke, klippe over bånd eller smile hyggelig og hilse på den ene og andre, i ulike sammenhenger blir kan hende - også for de kongelige - kjedelig i lengden.

Så en kan spørre seg hvilke forventninger har vi til kongehuset, deres representater, inngifte som ektefødte? Er det forestillingen om en koselig konge og hans dronning, prinser og prinsessebarna som engang blir voksne og som skal en dag møte, den like hyggelige prinsen eller prinsessen, eller den enda hyggelige "Espen Askeladd" som i eventyret?

Eller skal en rett og slett avsette statsministeren, hans regjering og de politiske partiene, sogar også FrP og la all makt tilføres kongen, etter gammel sikk og praksis?

Jeg tror faktisk ikke vi helt har tatt stilling til disse spørsmål og lever i en eventyr verden og fortsatt lytter til prinsessen som forteller oss eventyr, før vi sovner for natten. Utrolig hyggelig det, men er livets realiteter slik, mon tro, tilhører ikke det bare eventyrene eller fantasien til en forfatter eller en annen kunstner?

Er det plass for kunsten og kunstneriske uttrykk innen det norske konehus eller mener en at det kun skal smiles brett og se hyggelig ut, være landets glasbilde, slik de var før vi kom under herredømme av Danmark?

[Valerius]

Tydeligvis så har folket en forestilling om hvordan dagens kongelige skal være eller bør være, det kan jo vel hende det er fordi det skrives mye om de kongelige, ikke minst i ukebladene. Det kan vel hende at siden de på en måte blir brukt som et "symbol", "varemerket" på folket, folkets representanter i utlandet. Så vil befolkningen ikke tape ansikt som følge av deres kanskje noe utradisjonelle handlinger. Nå har vel vi her til lands vært forskånet for det som vel i årevis har preget det engelske kongehus, i langt større grad enn her til lands.

Vi har jo et umettelig behov for å fortelle verden at den og den er en av våre egne, om noen gjør seg bemerket ute i verden. Det blir som i en bygd nordpå jeg bodde i da en kar fikk fokus på seg i forbindelse med Altasaken og hans handlinger i deres øyne ikke var den beste reklamen for lokalsamfunnet. Da var det mange som utbrøt at men de kan jo ikke skrive at han er herfra, han bor jo bare her, men er ikke en av oss! Noe så forferdelig, hvordan kan de skrive sånt, han er jo bare en innvandrer til bygda, en fremmed, en vi i k k e kjenner!!?

Hadde vedkommende gjort noe som bygda kunne være stolt av i deres øyne hadde de trykket han til sitt bryst og alle hadde fortalt, ikke bare at han bodde i bygda, var en tilfeldig innvandrer men en av våre, en sambygning. Ja, sogar var samboer med en våre egne.

Dessverre så passet det ikke bygda å nevne hvordan det forholdt seg, en ville helst at bygda ikke skulle være nevnt i en slik sammenheng.

Tror gjerne det ligger noe der, når vi reagerer, som en ofte kan lese, i kommentarene i nettavisene og ellers?

[Iselin]

Utrolig interessant og tidsaktuelt tema! :)

Jeg kjenner ikke det norske kongehus så godt, for disse menneskene har aldri interessert meg nevneverdig mer enn andre mennesker på jorda, men.. nå er jo Ari Behn i vinden og Märtha har jo helt siden hun begynte å lese eventyr for barn vært medienes gode skyteskive i forbindelse med at hun er så lite kongelig. Mette-Marit har også det, med tanke på hennes fortid som stadig og fremdeles kommer opp. Jeg synes verken Märtha eller Mette-Marit er spesielt kontroversielle i vår tid. De er vanlige kvinner som har gjort vanlige eller spesielle ting i sitt liv som har gitt dem erfaringer og nyere verdiperspektiv. Mette-Marit er inngift, samme er Ari Behn, og dette blir da enda mer sårbart i deres rolle som "kongelig". Kongelig, vil jeg med forsiktighet kalle dem, men har vi egentlig noen andre spesielt kongelige i Norge? Kronprinsen har også vært på russefeiring og skålet foran VG med visshet om beste overskrift.

Men kanskje dette var litt på sidelinja. På tide å kanskjen ta opp debatten ja; hvordan vil vi kongehuset skal være? som på 1600-tallet? eller skal de få lov å være vanlige mennesker, i den forstand at de kan bedrive akkurat det som de føler er deres livskall?

Hva vil det si å være "en dronning" eller en "Konge" sånn i begrepet?

Jeg synes forøvrig språkbruken ti Ari Behn er interessant på to måter; han kan enten være som VG sier, "fly forbanna" og med det utsetter seg selv for å være skyteskive, ELLER, han kan faktisk være en genial "kunstner" som vet at slik språkbruk er bare metaforer og beskrivelser av hvordan medieverden egentlig foregår a'la hans konkurrent Erlend Loe og deres måte å rent postmodernistisk besvare et utsagn på? Det er nesten "poesi" slik Behns uttalelser blir sitert. Kanskje var det meningen fra hans side? hvem vet. Jeg kjenner ikke karen, men han virker også til tider sint. Sinne er sjelden lurt å ha som kongelig hvertfall. De kongelige er forsonende symboler for Norge. Skal iallefall være. Men samtidig, som menneskerett, er det vel også riktig at han kan si ifra hvis han føler seg angrepet. Alle mennesker gjør jo det i mer eller mindre synlig grad enten de innrømmer det eller ei. Det er bare å lese mellom allskens linjer så kan man avsløre det nærmest Hvorsomhelst.