Helse og humbug

[WHildonen]

Ganske nylig sto helseminister Hansen fram i offentligheten og fortalte om sin erfaring med den etterhvert så kjente Snåsamannen Gjerstad, håndspåleggeren eller healeren som det heter på den nyeste dialekten her i landet. Straks reiste det seg røster i protest og mente at Hansen var på ville og farlige veier, som ville åpne for en stri strøm av sjarlataner og kvakksalveri. Hansen på sin side mener at det at han forteller om hva han har opplevd, på ingen måte vil påvirke hans arbeide med helsepolitikken i Norge.

Jeg overvar en TV-debatt med Hansen og en del skeptikere og det var ganske interessant å registrere hvordan Hansen ikke på noen måte syntes å være beskjemmet over at han nå hadde avslørt en pinlig historie fra sin fortid. Tvert i mot smilte han vennlig og overbærende til de verste motangrepene og mente at det i bunn og grunn hvilte en komikkens skjær over det hele og det påminte ham om sektmedlemmene på det mørke Sørland som nok innrømmet at Jesus hadde drukket vin, men for det behøvde man jo ikke snakke om det! Akkurat det synes jeg var den mest treffende replikken i hele ordvekslingen og igjen sier det kanskje noe om hvordan klimaet har endret seg på dette området. I stedet for noen stakkars, forvirrede individer med tåkete tanker og forestillinger og slørete blikk og fuktige, lykksalige smil og nervøse lattere og stotrende meninger uttrykt i setninger hvor ordene snubler og spenner ben for hverandre, har vi nå leger og helseministere som vitner om lignende erfaringer, der hvor en samlet offentlighet lo de stakkars villfarne ut av det gode selskap tidligere. Nå virker det jo nesten som om det er skeptikerne som er de, om ikke villfarne, så i det minste noe akterutseilte. Utenfor. Som ikke skjønner hva som foregår akkurat som Mr. Jones i Dylans ballade om den tynne mannen: Something is happening here, but you don´t know what it is, do you, Mr. Jones?

De fleste her på dette forumet har kanskje ikke noen problemer eller motforestillinger i det hele tatt hva slike, såkalt uforklarlige fenomener angår og mange av oss har opplevd våre uforklarligheter som vi i anstendighetens navn ikke har kunnet bortforklare med hva som er det gjengse uttrykket for vår tids mest utbredte overtro; nemlig troen på tilfeldigheter eller "merkelige sammentreff" som en journalist valgte å uttrykke det at Hansens barn ble kvitt kolikken akkurat i det de hadde ringt Snåsamannen. Hvor vidunderlig enkelt er det ikke å ty til en slik mental sovepille, sjelelivets Valium? Jaha, så det skjedde et mirakel? Å, det var sikkert bare en tilfeldighet. Og alle puster lettet ut og kjenner seg trygge i sin overbevisning om tilfeldighetenes og de merkelige sammentreffenes plass i vårt fastsementerte verdensbilde. Til og med erfarne vitenskapsmenn og -kvinner later til å slå seg til ro med tilfeldighetenes merkelige sammentreff og sover blidt videre.

Jeg er ganske overbevist om at det bare i Norge finnes hundretusener av menn og kvinner, barn og voksne, som har opplevd noe uforklarlig. Men hittil har alt dette blitt feid under fornuftens lappeteppe og stemplet som tilfeldigheter og ergo noe man helst ikke skal bry seg med. Det har sikkert en naturlig forklaring, sier man og bryr seg ikke nærmere om hva denne forklaringen måtte være.

Og dermed overlater man jo spillerommet nettopp til sjarlatanene og humbugmakerne.

For her kommer det store Men som alltid burde komme inn i de fleste resonnement. Det eksisterer nemlig et slikt men også her og kjernepunktet i dette aberet ligger nemlig i det helseministerens kritikere hevder; at det finnes en fare for at det nå skal oppfattes som om det er fritt fram for alskens sjarlataner og humbugmakere. For hvordan vet vi at den som sier at han eller hun er healer, virkelig kan hele noe som helst? Vil vi fornekte at vår psyke kan ha en innvirkning også på vårt fysiske velvære? Naturligvis ikke. Men er det da ikke naturlig å anta at vi kan bedra oss selv i slike tilfeller? Naturligvis kan vi det?

Atter andre spør seg om det spiller noen rolle så lenge det fungerer? Naturligvis spiller det noen rolle, dersom noen unnlater å søke kyndig legehjelp på grunn av sin kullsviertro på varme hender og mystiske badeoljer og lignende.

Men igjen; de samme som kritiserer overser det faktum at de selv har overlatt dette terrenget til humbugmakerne, nettopp ved å lukke øynene for denne delen av virkeligheten. Ved å avfeie den som merkelig sammentreff og tilfeldigheter og som noe vi ikke skal bry oss om.

I det programmet jeg så, var det også en representant for healerne og hun mente at det nærmest var som om man hadde en kabel med elektrisk strøm. På spørsmål om hvordan hun trodde det fungerte, smilte hun og sa at det hadde hun ikke den minste anelse om.
Tenk dere at en elektriker hadde sagt noe lignende.

Det burde jo være klart at det dreier seg om ukjente krafter og energier som vi på en eller annen måte kan manipulere i positiv retning. Men la oss nå si at det virkelig er energier på like linje med for eksempel elektrisitet. Kan man si at elektrisiteten er god i seg selv? Naturligvis ikke. Alt avhenger av hvordan den anvendes. Om vi da ikke vet hvordan disse energiene og kreftene virker, er det jo ikke annet enn et lotteri vi bedriver om vi begynner å tukle med dette uten å vite hva vi holder på med.

Dessuten finnes et annet og vel så viktig aspekt; nemlig forholdet mellom et magisk og et rasjonelt verdensbilde. Det magiske verdensbildet er hierarkisk og strengt tatt udemokratisk for å si det mildt. Kun de innvidde, de som kjenner til de magiske tricksene og som behersker disse, har makt. Det står dem fritt å manipulere sine uvitende medmennesker som de måtte ønske, alt avhengig av deres moralske ståsted.

Det rasjonelle og vitenskapelige verdensbildet står i kontrast til dette. Også her kreves kunnskap, men denne kunnskapen er i prinsippet åpen og tilgjengelig for enhver som ønsker å tilegne seg denne og slik sett er det rasjonelle og vitenskapelige verdensbildet gjennomgående demokratisk.

Fremstillingen er naturligvis ekstremt forenklet men uansett hvor langt vi ville utvikle tanken, er den i prinsippet riktig.

Så her står vi. På den ene siden har vi en gruppe mennesker som sier at det finnes underlige krefter som de påstår seg å ha tilgang til, men de vet ikke hva disse er og de vet ikke hvordan de fungerer, bare at de gjør det, i alle fall for det meste.

På den andre siden står det en annen gruppe som innbitt lukker øynene og rister på hodene sine og babler lettere hysterisk om tilfeldigheter og merkelige sammentreff.

Mellom dem står alle vi andre.

[Iren]

Det som først og fremst slår meg er hvordan snåsasaken har åpnet opp et stort rom i mediene slik at alternativ behandling i sin alminnelighet fremsilles som en nyhetssak! Er ikke det helt utrolig? Selvsags måtte det en healer-kjendis til for at folk flest skulle begynne å SNAKKE sammen om dette som alle har følt på de siste to hundre år uten å tørre å ytre seg om det pga den overhengende faren for å bli ledd ut. Vitenskapen har erstattet gud de siste to århundrene, og kanskje skyller det nå en alternativ bølge over oss som flytter deler av guddommeligheten fra forskerne til dem med overnaturlige evner. Ja ja.