Plutselig får jeg dårlig tid. Jeg stresser fordi jeg ikke finner den grønne kjolen min, hiver på meg noe annet, rekker såvidt å klaske på et snev av sminke før jeg går ut i sola, opp bakkene.

Jeg er ved den store svingen, og en mann som ser ut til å være en profesjonell (og veltrent) syklist, med hjelm og sykkelshorts som matcher den turkise sykkelen, solbriller, kanskje i midten av tredveårene, sykler forbi meg, og lar blikket dvele litt ved meg før han fortsetter oppover. Det samme gjør jeg,… Fortsett