La oss si at den imaginære milliardæren og filantropen Balthasar P. Engesen bestemte seg for å kjøpe en relativt stor øy utenfor Norskekysten, hvor det fra før fantes et nedlagt fiskevær og et par-tre småbruk, et lite vann inne på øya og litt skog. Så inviterer han alle medlemmene i Lillit til å komme og bosette seg der for å skape et nytt samfunn fra grunnen av.
Hva burde gjøres? Hvilke regler burde gjelde? Burde det være noen regler? Hvordan burde samfunnet organiseres? Hva skulle man leve av? Hvordan burde man forholde seg til samfunnet utenfor? Og så videre.
Bruk fantasien og sett dere inn i situasjonen og kom med alle innfall og tanker:)
Nam nam:) En meget bra begynnelse. Kan man legge til noen geiter også? Både geiteost og kjøtt er godt! Vel, jeg vil ha installert optisk fiber til øya og vil fortsette å jobbe for Hufvudstadsbladet via Internett og dermed kan jeg betale for kjøttet..
Og da kan du få ull av Lars Hendrik. Og skinn når noe dyr slaktes.
Ja, jeg tenkte jo at milliardæren og filantropen hadde inngått en avtale med den norske staten da denne befant seg i en kritisk situasjon og sårt behøvde penger, så for at kjøpet skulle gå i orden, var en av betingelsene selvstendighet eller i det minste autonomi.
Et enkelt navn er jo Øyland:) Öland er allerede opptatt...
Vel, Iren, det er nok en god del mere man trenger i et nystarta samfunn en en farget tøyduk på pinne og en nasjonalsang:)
Min hensikt med dette var å se hvilke tanker vi gjør oss om hva et samfunn egentlig er. Hva vil vi med det samfunnet vi bor i. Hva er det vi gjerne ville ha rettet i det og hvordan ville vi hatt det, hvis vi faktisk fikk sjansen til å bygge opp et samfunn fra scratch?
Vel, jeg ville i alle fall sørge for å minske nasjonalismen og legge vekt på vår emosjonelle tilknytning til omgivelsene, enten de er urbane eller rurale. Derfor ville jeg stemme ned alle idéer om flagg og nasjonale hymner. I stedet ville jeg legge vekt på at det skal undervises i en global historieforståelse i skolen - for en skole må det vel finnes i Øyland?
Med en global historieforståelse mener jeg at man beveger seg bort fra det nasjonsbyggende perspektivet og også det eurosentriske - men, og dette er viktig, det innebærer også at man ikke tar på seg all skyld for alt som er galt i hele den vide verden, noe som jo egentlig er like eurosentrisk og nasjonalistisk som det å dyrke våre helter og alt hvad fædrene har kjæmpet...
Ved siden av en slik historieundervisning, må man legge vekt på at barn skal lære seg å kjenne sine omgivelser. Der det ligger til rette for det, må de ferdes ute i skog og mark for å bli lokalkjente og bor de i en by, må de lære denne å kjenne.
Så intet flagg og ingen sang. Men alle som vil, kan jo lage seg en vimpel eller ti og å synge kan vi alle gjøre med hvert vårt nebb:)
Som heløkologisk heks med urter så bør jeg vel nesten bosette meg der da :)
Men nå bor jeg allerede på ei øde øy, uten innlagt strøm og vann... så jeg stiller nok i en litt annen situasjon enn dere andre her. Uansett, internett går trådløst via Ice eller telenor, så det er ikke noe problem, her ute er det også forsøk med wimax sendere så er det i nærheten droppes fiberoptikken... uansett så vil det bli for dyrt med fiber og altfor usannsynlig at noen vil legge det opp fordi det vil tas av havstrømmen.
Men har dere tenkt på strømforsyning? De fleste mennesker er avhengige av det. Privat kraftforsyning er greit nok, men her nytter det vel ikke å tenke aggregater, derimot vindkraft vil være et alternativ.
Transport må også løses, å løsrive seg helt fra storsamfunnet er ikke så lett. Så en stor båt trengs... jada, jeg klarer meg til daglig med egen 13fots båt jeg, men vet at for å opprette et helt samfunn på en øde øy så kreves det mer. For å frakte store ting i liten båt er ikke lett.
Noen bør vel også ha litt kyr... kanskje en gris eller ti, og høner er et must. Så får vi håpe det er dyrkbar jord da, og sterke rygger tilgjengelig. En traktor må til... En fiskebåt eller to hører vel også med.
Men for å være ærlig, problemstillingen her er noe helt annet enn virkeligheten. Samfunnet jeg er en del av her ute består av ca 50 mennesker fordelt på 4 øyer. Selv bor jeg på den mest usentrale, med to innbyggere. Jeg driver nettbutikk, urtegård, jobber deltid som lærer, ikt-ansvarlig. Og vi forsøker å redde dette samfunnet fra total nedleggelse. Så om noen vil forsøke dette i praksis er dere hjertelig velkomne her ute :)
Jaha, dette var interessant. Dit burde man dra på besøk noen gang! Er det en hemmelighet eller går det an å fortelle hvor dette øysamfunnet finnes?
Når det gjelder strøm så er nok vindkraft det beste, ja. Jeg har hørt om et firma i Finland som produserer mindre vindmøller som jo burde passe deres behov. Bor det flere i samme område kan de jo gå sammen om å kjøpe men jeg tror at de først og fremst er beregnet på private hus. Kan kanskje lønne seg å sjekke ut.
Dessuten er jo dagens solpaneler stadig mere avansert og er ikke lenger så avhengig av direkte solskinn. Dagslys holder. Men uansett kan det jo ikke bli en hovedkilde i et land med korte dager vinterstid, ja, egentlig ingen dager lengst nord. Men sommerstid kan de jo bidra med mye. I USA jobber de dessuten med å utvikle solpaneler som er bygd inn i taksteing og murstein for eksempel! På den måten kan hele huset bli et eneste solpanel. Dessverre har jeg ingen link men kanskje man finner opplysninger om man googler vel og lenge.
Ja, en stor båt trenges. Kanskje man kunne fått tak på en gammel ferge? Så mange broer og tunneller som det bygges her, burde det vel bli en del overflødige ferger. Ellers når det gjelder transport, kunne man kanskje tenke seg å ha et par elektriske biler til å transportere eldre og syke med? Det kommer jo an på hvor stor øya er, men vi går ut i fra at den er på flere kvadratkilometer. Finner man ut at det behøves, må der også bygges veier. Det er bra mosjon!
Men noe jeg er nysgjerrig på, er om dere har gjort dere opp noen tanker om forholdet mellom det private og det kollektive? Det var jo en tid da alt skulle være kollektivt og privatlivet var anatema, men jeg regner med at siden dere ser ut til å ha skapt et livsduglig samfunn, eller sluttet dere til et, så har dere funnet en balanse her. Noen tanker om det? Kommer denne balansen av seg selv eller må der regler til?
All erfaring tilsier at der må regler til for å regulere forholdet offentlig/privat - dessverre.
Jeg har påtruffet alt for mange egoister til å kunne tro på "naturlig" ballanse.
(Det er vel bare DLF som tror på at alt regulerer seg best sjøl)