Kosmiske tilfeldigheter

[Arthur Mogens Sørensen]

Hva er egentlig en kosmisk tilfeldighet? Finnes det, eller er det bare en forfalsket opplevelse av sammentreff? Kan du definere en kosmisk tilfeldighet? Tror du på det? Om ikke, hvis du er er helt ærlig med deg selv, har du opplevd noe som kan minne om det?

[Iren]

Aha, en avart av det o´ store skjebnespørsmålet som nær sagt alle mennesker i historien har fundert på. Spennende! Men vent nå ... Hva mener du med kosmisk tilfeldighet? Er det en tilfeldighet eller ikke? Du lager motsetningsparet "kosmisk tilfeldighet" VS "opplevelse av sammentreff", men slik jeg ser det er en tilfeldighet og et sammentreff mer eller mindre nøyaktig det samme. Så forskjellen må ligge i dette kosmiske. Er vi da inne på stjernene, astronomien? Egentlig kan man vel sette motsetningstegn mellom tilfeldighet og skjebne. Er det en plan, eller er det ikke? I så måte begynner det å minne om et religiøst spørsmål, og - eller men - det vil vel også være legitimt å tro på begge deler. Jeg tror ikke at livet mitt allerede er staket opp, ergo - hvis det er en skjebne, så har den mangler. KOSMISKE tilfeldigheter ... Etter hva jeg har forstått beveger himmellegemer seg med matematisk presisjon, noe som vil si at det meste der ute kan kalkuleres. Vi er derimot ikke himmellegemer, og til og med astronomien skal i følge kjennere leses som veiledende og ikke som lovgivende.

[Logrende Kamskjell]

Men alt står skrevet i stjernene. La oss håpe det ikke er nynorsk.

[Arthur Mogens Sørensen]

Det jeg mener med kosmisk tilfeldighet er i grunnen ikke så viktig. Det er heller tankeprosessen som skapes i filosoferingen om dette spørsmålet, som er interessant, spør du meg.

Mennesket har alltid en trang til å tro på det usette, og biologisk sett har jeg vanskelig for å godta at dette er helt tilfeldig...

Livet på jorden omfatter alle dyr og planter som finnes på vår planet. I tidens løp er dette livet splittet opp i mange millioner former som er deler av helheten. En rose er en rose, men samtidig er den også en rødstrupe og rev. Vi er alle av samme støpning, og kommer fra samme smeltedigelen.

Det finnes noe sånt som 92 kjemiske stoffer i naturen, men et mindre utvalg på seksten danner grunnelementet i all levende materiet. Ett av de seksten er kull, som spiller en sentral rolle fordi dette stoffet er i stand til å inngå et meget stort antall kompliserte forbindelser. Men av disse mangfoldige kombinasjonene er det bare tyve, de såkalte aminosyrene, som står for oppbygningen av alle proteinene. Det avgjørende er at disse proteinene dannes på rette sted til rette tid, og dette skjer med en lovmessighet som finnes innfelt i noen ganske bestemte molekyler, nukleotidene. Dette er tilfellet enten det dreier seg om bakterier eller baktriske kameler. Livet har fått sine instrukser i klart språk.

Livsytringene er uttrykt i termodynamikkens andre hovedsetning. Her heter det at materiens naturlige tilstand er kaos, og at alle ting beveger seg i retning av det tilfeldige og det urordnede. Livsformene består av en høyt organisert materie. De skaper orden i uorden, og denne prosessen foregår kontinuerlig. Orden opprettholdes ved at energi fra omgivelsene holder livsformene ved like. De biokjemiske formene utveklser materie med omverdenen uopphørlig. Vi kan her snakke om åpne termodynamiske prosesser til forskjell fra de lukkede, termostatiske prosessene i vanlige kjemiske reaksjoner.

Dette er pompøst sagt livets hemmelighet. Det innebærer at det foregår en konstant kommunikasjon mellom livsformene i disse omgivelsene. Et innviklet vekselspill binder alt liv sammen til ett stort selvoppholdende system. Enhver livsform i dette systemet står i forbindelse med alle andre livsformer, og vi er deler av et hele, av en slags overnatur, om det usette.....

Kosmos er en heksegryte av høylydt forvirring. Alt er utsatt for et konstant bombardement av kryssende elektromagnetiske bølger og lydbølger. Livet forsvarer seg ved hjelp av sanseapparat,som kan sammenlignes med smale slisser der svært får frekvenser slipper gjennom. Men det hender at også disse blir for voldsomme, og da har vi en ekstra barriere i nervesystemet, som sender videre "nyttig informasjon" og forkaster "uvesentlig bråk".

Uff, nå kunne jeg holdt på veeldig lenge nå merker jeg, men jeg konstanterer enkelt og greit at jeg ikke har noen forklaring på hva kosmiske tilfeldigheter er, Jeg tror nok at tilfeldigheter har spilt inn i utviklingsprosessen,

Kosmos i seg selv er uten noe mønster, en blanding av tilfeldige og uordnede elementer. De kosmiske kreftene opptrer i sykliske mønstre som alt liv venner seg til å reagere på. De sterkeste reaksjonene er natulig nok knyttet til de korteste syklusene - de som bevirker de fleste forandringene på en gitt tid. De viktigste og best kjente er de forandringene som jordrotasjonen foresaker....

Sorry. Det var det mitt alkoholinfiserte sinn klarte å klore ned i natt.... Håper det gir en viss mening... som jeg begynte kommentaren med - det er tankene rundt dette spørsmålet som kan blir interessante å filosofere rundt. :)

[WHildonen]

Som ikke-praktiserende alkoholiker burde det stå meg fjernt å skulle anbefale noen å innmundige alkoholholdige drikker, men hvis resultatene blir lignende dette, er jeg sannelig fristet til å anbefale mere slikt:)
Absolutt interessant lesning og det gir rom for videre funderinger, ja.

Mitt grep om disse begrepene glipper rett som det er, men la meg forsøke et mere intuitivt grep og assosiere litt fritt omkring det hele.

Det første som faller meg inn, går ut på hva tilfeldigheter er. Troen på tilfeldigheter er jo ofte vår tids overtro. Stilles vi ovenfor en hendelseskjede som i alle fall ved første øyekast virker uforklarlig, stiller vi straks vår uro ved å si betryggende til oss selv og andre at "det er nok bare tilfeldigheter". Ah, mumler da alle lettet og puster ut og går smilende til seg og sitt, mens de sier til tilfeldige forbipasserende som kaster ut spørsmål: Bare tilfeldigheter. Åja, jaja, sier de da og går hoderystende videre. Ja, de tilfeldighetene, de tilfeldighetene.

Noen av disse tilfeldighetende er temmelig omfattende og de gir vi da tillegget "kosmiske" som på ingen måte må forveksles med "komiske", selv om det ofte kan være nærliggende.

Men ja, at materiens naturlige tilstand er kaos, burde vel være innlysende. Vi ser jo hva som skjer med det materielle legemet når det som beveger det, forlater det. Og her i ligger jo et mysterium, mener jeg. Hva får materien til å gå rundt og fundere over seg selv?

Eller enklere; hvorfor blir en blomst igjen en blomst når våren kommer igjen? Selve den materielle formen oppløser seg jo om høsten og går tilbake til en kaotisk og formløs tilstand, men formen kommer tilbake. Et svar er kanskje at det skyldes nukleotidene og andre lignende fenomener. En viss kode er innskrevet i DNA-molekylene (er det et korrekt begrep her?) og denne koden bestemmer form og farge. Men bare det er jo også en gåte i seg selv. Hvordan oppstår en slik kode?

Jeg akter ikke å preke for Intelligent Design, men av og til må man jo undre seg over om det kan finnes en idé bak? Var det ikke de gamle grekerne som mente at alle ting på vår jord, har en motsvarighet i idéenes dimensjon? Som et kreativt menneske ligger ikke en slik tanke så fjernt. Det er jo ikke tegningen som kommer først, men en idé om en tegning som jeg da realiserer etter beste evne. Hvorfor skulle det egentlig være annerledes på det kosmiske planet?

Ta for eksempel vår hjerne om hvilken det vites svinnende lite, tross alt. En del mener kanskje at tankene er resultatet av nevrologiske prosesser og som sådanne må de ansees å være materiens biprodukter - men jeg kan ikke hjelpe for at barnet i meg (H.C. Andersen-barnet, vet dere) synes at det ligner mistenkelig på det man som barn undret over; om mennene og damene i radioen faktisk satt der inne blant alt tingeltangelet i boksen, bare det at de var så ørende små at vi ikke så dem. Hahaha!

Jeg heller da mere til den oppfatningen at hjernen fungerer som et slags relé som gjør at vi kan koble oss opp mot denne idéverdenen grekerne snakket om. Samtidig som de nevrologiske prosessene produserer annen "støy" som vi ofte forveksler med tanker.

Jeg tror også at tilfeldigheter kan ha spilt inn i utviklingsprosessen men at tilfeldigheter er kun en tråd i den store veven. Skjebne er også et misforstått begrep da jeg anser at dypest sett er det vi som skaper vår egen skjebne, men en slik tanke må da innbefatte at noe i oss eksisterer utover vår materielle eksistens. Men der i mot tror jeg at den personen jeg er i dag, ikke overlever materien - eller om den gjør det, så ikke for evig. Derav dødsangsten og derav troen på et liv utover den materielle eksistensen. Uansett; Wilfred er et engangsfenomen, men noe udefinerbart noe, som uttrykker seg gjennom Wilfred som en tanke gjennom en idé, er kanskje opphavet til tankene om en fortsatt eksistens.

Skjebne slik jeg oppfatter denne, er forsåvidt logisk, da den egentlig består av konsekvenser. Der i mot er det ikke særlig fornuftig å forsøke å lage seg et system for å styre skjebnen. Mønsteret er for komplekst og ligningen er både uoppstilt og har et utall ukjente elementer. Dette gjør at det er lett å avvise det som fantasterier - men jeg mistenker også at tanker som overlever generasjoner og overskrider såvel tid som grenser, kan ha opphav i realiteter som vi imidlertid ikke kjenner til. Hvite områder på vår åndelige horisont. I stedet har vi skrevet ned myter - Here There Be Dragons - mens vår omfavnelse av den rasjonelle tanken avviser det hele, ettersom prisen for ratio er en delvis blindhet. Vi har mistet Drømsynet, kunne man kanskje si og mulig noen gamle aboriginere ville nikke gjenkjennende.

Min konklusjon blir da omtrent som følger: inn i kaos og tilfeldigheter, trenger noe inn...

[Iren]

Hva får materien til å gå rundt og fundere over seg selv?

Jøsses, dette er virkelig et glimrende - og sitatvennlig - spørsmål! Hvis det var opp til meg burde den gå inn i fremtidige sitatbøker. Kanskje vi kan lage en, når vi har holdt forumet i gang noen år til.

Men dette var jo selvfølgelig en avsporing. Jeg heller da mere til den oppfatningen at hjernen fungerer som et slags relé som gjør at vi kan koble oss opp mot denne idéverdenen grekerne snakket om. Denne påstanden kan jeg godt støtte. Kan legge til at det var gode, gamle Platon som gjorde denne tankegangen kjent.

[WHildonen]

Ja, husk bare på å kreditere meg:)

Jaha, så Platon? Jeg oppdager at intet er nytt under solen og fant således ut at Hildonens teori om det menneskelige pendulum ikke er annet enn en variasjon på Engels sin tanke om tesen og antitesen og syntesen. Så der røyk det patentet:)

[Iselin]

Prøver først å tenke ut hva "kosmisk" betyr, eller hva du mente med kosmisk. Kosmisk, da tenker jeg : Universell. Eller det som er "vanlig", mest obvious eller hva man kan kalle det. Er dette kosmisk?

Finnes det så vanlige tilfeldigheter? Tror man på sjebnen, ville man sagt nei, og tror man på logikk, ville man svart ja. Men så er det også folk som tror sjebne er logikk. :) Jeg holder med det siste.

Så, både nei og ja herfra.

Spennende diskusjon. Kom med flere tanker! Jeg skal i mellomtiden finne ut om jeg har noen eksempler, har ingen akkurat nå. :)

[Iselin]

Finnes det et fasitsvar på dette? hva vil agnostikerne si, framfor religiøse? Skapes holdninger av "Tro"? Kjør forlenget debatt, dere!

[HavHeksa]

Kosmisk tilfeldighet? Uten å ødelegge alle de gode filosofiske svar vil jeg påstå at "Livet på jorden" er en kosmisk tilfeldighet... eller kanskje det heller bør defineres som ulykke om vi tenker på oss mennesker...
Mulig at sommerfugleffekten også kan klassifiseres som en kosmisk tilfeldighet, uansett om den settes igang av en hendelse som kan være viljestyrt.
Trur du har klart å ødelegge nattesøvnen min de neste netter, dette kommer jeg til å fundere på...