Har skjer nå med USAs fremtoning i verden?

[Iselin]

Jeg tror amerikanerne endelig har innsett at det nytter å lytte til resten av verden. Europas målinger var tydelige, og kry som USA bruker å være på sin æra så kunne aldri McCain vinne igjen USAs ansikt ut mot verda. Selvsagt fryder vi oss over å bli kvitt disse gærningene i administrasjonen, selvom noen nok blir værende og jeg er spent på hvor mange Obama klarer å få med seg og om kjernen i administrasjonen er såpass svekket og splittet at Demokratene faktisk får noe som helst spillerom. De som fryder seg mest er nok den afro-amerikanske borger i USA akkurat nå.

Likevel; Obama støttet Bush i mange saker. Men uansett valg, alt er bedre enn Bush Adm. Det mener over halvparten av USA og er enig med resten av verden i at de har forsøplet, satt igang mer kriger og ikke minst gitt amerikanske borgere enda dårligere vilkår innen jobb og helse! Verden kan ikke bli dårligere enn de har skapt den, selvsagt også med historie til Bush senior og videre bakover. Uten Demokratene ville hele USA leve uten forsikring om få år hvis det blir enda mer nedgang i interessene for landet og finansen der borte.

Debatt-tråden her handler om å gjenvinne respekt for USA som verdens ledende stormakt. Tror dere dette vil skje? Evt. hvorfor/hvordan? Hva må til? Og ikke minst, hva kan USA nå bidra med videre?
Såklrt vi for lengst indirekte støtter USAs verdensherredømme gjennom merkevarer, forbruksvarer, livsstil osv. Dette er jo inngrodd i oss. Men det er en slags hjertevarm følelse for USA som nå kanskje kommer tilbake. Hva har dette å si for finansuroen? Finansutviklingen? ikke minst for den vanlige borger i verden?

[WHildonen]

Den største tabben Bush et consortes gjorde, var å innta sin tøffe cowboyholdning rett etter 9/11. Mitt inntrykk var at den katastrofen gjorde at folk hadde medfølelse med en så tydelig sårbar supermakt og at det umiddelbart fantes en bølge av sympati for amerikanerne som offer. Men alt denne sympatien ble grundig rasert i løpet av ganske kort tid da de begynte med noe som jo nærmest var for trusler å regne; hvis dere ikke er med oss er dere mot oss og faen ta dere da, ass!

Jeg så på BBCs sendinger valgnatta og der hadde de den galningen John Bolton som gjest en stund og han påminnet meg om hva som har vært grunnleggende galt med denne administrasjonen hva internasjonale kontakter angår: de har hatt en slags paranoid/xenofobisk holdning til omverdenen. I stedet for å reagere fornuftig på mild kritikk, har de reagert med å reise bust og lange ut i øst og vest. Jasså, så dere liker ikke hva vi gjør? Vel, fanden ta dere! Vi bryr oss jamt faen og det er vi som er størst og sterkest og tøffest og som alltid har rett.
En slik holdning gjorde naturligvis at kritikken ble enda krassere og det igjen førte til at de kom enda mere i forsvarsposisjon og reagerte med at ingen forstår oss men vi skal vise dem!

Dette er kanskje å forenkle det hele, men om man kombinerer dette med de neokonservatives våte drømmer om USA som den naturlige globale hegemon, så blir det begripelig. Det finnes dessuten en gjennomgående inkonsistens mellom hva jeg vil kalle myten om Amerika og virkeligheten, en inkonsistens som mange amerikanere er påvirket av. Jeg mistenker at her i ligger noe av årsaken til det lageret med sentimentalitet man ofte finner, noe som bl.a. uttrykker seg gjennom religiøsiteten deres som mildt sagt ikke går så veldig på dypet, åndelig sett, men også i helligforklarelsen av The Founding Fathers og epoken de levde i. Dette gjør at det amerikanske samfunnet på mange måter er fastfrosset i tiden, forbigått av andre nasjoner som opprinnelig lå bak dem i utviklingen for over 200 år siden, spesielt hva angår demokrati og menneskelige rettigheter. Allikevel tror altså mange amerikanere fullt og fast på myten om at USA er som et lysende fyrtårn på en høyde som hele verden ser opp mot som et ideal.

Dette blir ganske absurd når man ser på de håpløst gammelmodige måtene de gjennomfører sine valg på, i spedd med dårlig fungerende teknologi.

Men dette var en digresjon.

Jeg tror at Barack Obama vil bli en president som kan kunsten å føre en dialog. Som Michael Moore uttrykte det: Klyp meg i armen! En smart fyr som president til en forandring! Han vil forhåpentligvis også omgi seg med medarbeidere som også kan kunsten å føre en dialog og virkelig forstår at det ikke er først og fremst via rå makt en nasjon inntar en ledende posisjon i verden, men nettopp fordi andre vil se opp til denne nasjonen av den ene eller andre grunnen. Det må så være at årsakene til beundringen kan være såvel falske som misforståtte, men det forhindrer allikevel ikke faktumet at det er beundring og ikke frykt og underkastelse som gjør en leder stor. Og dette gjelder også nasjoner.

Det igjen påminner meg om årsakene til at Islam ble slik en suksess på 600-tallet og framover. Noen tror kanskje at det var fordi de brutalt la under seg folk og var militært overlegne fanatikere, men det stemmer ikke. At de ble militært overlegne, stemmer, men grunnen til at de ble det og at Islam spredte seg så hurtig, er naturligvis at idéene i Islam den gangen virket forlokkende på så mange, sett i forhold til hvilke forhold de levde under. Det virker kanskje merkelig i dag, men slik var det utvilsomt. Tvert i mot hva folk ofte anser i dag, så bragte Islam frigjøring og respekt for kvinner. Kvinner ble ofte behandlet verre enn dyr i mange samfunn den gangen, mens under Islam ble de behandlet som mennesker.

Men straks en nasjon eller en ideologi stivner i myten om sin egen ufeilbarlighet, vil attraksjonen falme. Det er dette som de neokonservative og også mange andre republikanere glemte. De trodde at USA hersket over verden i kraft av sin økonomiske og militære makt og forstod ikke at denne makten fikk de gjennom sin popularitet. Når de selv raserte denne populariteten, begynte også makten å smuldre.

Jeg vet ikke om Obama kan makte å vende den synkende skuta, men han kan trolig avverge at den lider skipbrudd. Jeg mistenker at USAs tid som supermakt snart er ute, uansett, men takket være mere fornuftige folk ved roret kan landet i alle fall unngå et sammenbrudd.

[Valerius]

Det som slår meg i dagens hverdag er hvordan vi via media kan få rett inn i vår egen stue en valgkamp eller mye annet på nesten lik linje som vi opplever vår egen valgkamp. Denne tilsynelatende nærheten til det som skjer gjør noe med oss. Våre tanker og oppfatninger blir påvirket og de som driver med å formidle kunnskapen er vel i stor grad ganske bevisst på akkurat det. Det er jo tydelig at det ikke blir like stort fokus i forhold til all verdens politiske endringer og ikke minst når der skjer et politisk omskifte.

All dette fokuset til tross så hva vet vi om landet det er satt fokus på, sånn generelt, historisk og så videre? Vi har jo i det siste fått vite at denne damen Palin hadde gitt uttrykk for at Afirka er et land, og ikke en verdensdel. Det kan jo sies å være en god illustrasjon på hva vi selv har av kunnskaper om ulike land i verden. Vi kan jo her på berget le av det, fordi vi vet bedre, vi vet litt mer om Afrika enn den godeste Palin. Derimot vi skal ikke gå så langt, ta så mange skrittene før vi oppdager at der er jo et stort antall mennesker som er langt mindre kjent med vårt eget land enn hva Palin er hva gjelder Afrika.

Denne medianærheten, ikke minst via Internett i de senere år, men også tv, radio og trykte mediaer så får vi en god del informasjon om ting som skjer i nuet. Det er snakk om øyeblikks bilder, og vi har jo diskutert en del om media, hvor en hvertfall hva gjelder norske nettaviser er fyldt opp av kjendisstoff. Små detalj opplysninger, av hverdagslig karater. Det siste er vel at Kosmo har hatt en samtale med en annen Stortingspolitiker i sin tid, og kommet med en advarende finger om vedkommendes omgang med prostituerte i utlandet. Vel, vi har vel forstått at andre land, slik som England har hatt mange slike avslørende oppslag i årevis. Så vi ligger noe etter i så måte.

Vi ser jo at det er disse små deltaljene, hva skrev hva og hva sa hva til hvem, som ofte får store oppslag og i mange tilfeller spres til hele verden, i en utrolig hastighet. Dette gjelder også om USAs president har tabbet seg ut, eller andre sterkt fokuserte personligheter har tabbet seg ut.

Slik har det vel også vært i stor grad hva gjelder denne valgkampen i USA, det er de små detaljer som har fått fokus, og ikke det mer tunge spørsmål, de som krever mer enn et par ord, en setning, men må redegjøres for i et langt større omfang enn et par A4 sider. For det første for at vi skal få innblikk i historikken, for det andre hvordan det hele fungerer og så hva som bør/må gjøres og hvem kan gjøre noe, og hvordan. Vi må kjenne holdningene, det vil si de menneskelige sidene, vi må ha innsikt i kuluren, oppfatningene og se det i et historisk perspektiv.

Det kan liksom ikke sammenfattes i et avslørende oppslag, en liten tabbe, om det kan virke at det er slike ting som får et stort lass til å velte så er problemet mer sammensatt en så.

Så hva er det som påvirker våre holdninger, sett i forhold til USA, det som skjer nå, men like mye alt det andre. De små detaljer, merkevarene, og kanskje ikke minst kjendisstoffet. Ja, også det at vi føler at vi har en liten bit av dette landet, gjennom ikke minst den utvandring av nordmenn til det forgjettede land.

Det med innflytelse i dette landet, må vel med hånden på hjertet si at de har nærliggende aner fra Europa, Afrika og noen andre land i verden. Derfor er det jo kanskje en måte å få gehør for sine krumspring, noen fjerne slekninger der ute vil nikke erkjennende å si: - Ja, han/hun er jo en av oss, var det ikke...

Hva hadde USA vært i dag om det ikke hadde kommet en horde innvandrere til USA? Om urbefolkningen der borte hadde fått vært i fred, ikke blitt slaktet ned, og plassert i gettoer og kneblet? Hadde det vært slik som idag, et slikt fokus?

Så er ikke egentlig USA et veldig godt bilde på hvordan en massiv innvandring kan slå ut, om den utøves med makt og utraderer landets eget folk? Er det noen stat i verden som er så til de grader dominert av innvandrere som USA? Gjennom generasjoner.

De har måtte skape seg en identitet, i en stor blanding, suppe, en grøt, som har gjennom generasjoner skapt en identitet, et merkevare som skal prege den øvrige verden. Er det slik at denne suppen har et sterkt behov for å skape en slik identiet, en nasjonal følelse, fordi de i utgangspunktet var røvere, inntrengere, som tok seg til rette?

Hvordan hadde det vært om vi ble invandert på den måten, vel, i fem år opplevde vi det, da fra en nasjon, men om det var slik at flere nasjoner tok seg til rette, kneblet oss og fratok oss alle rettigheter, selvfølelsen, identiteten og så videre? Fortalt verden at dette er vårt land, vår nasjon, mens vi selv som hadde bodd der i generasjoner, uminnelige tider måtte holde kjeft, eller var blitt til en minoritet?

USA er vel en slik nasjon, på godt og vondt, først ved å rettferdiggjøre sin egen eksistens, for så, tvangsflytte en haug med fremmende og bruke dem som slaver, fordi en ikke greide å gjøre jobben selv. Brøfø seg uten å omgi seg med tjenere og andre som skulle gjøre grovarbeidet fordi en følte seg for fine til det, ville ikke skitne til sine egne hender.

Det intresante er jo hva skjer med en nasjon som er bygd opp på den måten, hva vil det slå ut i og gjøre med dem i generasjoner etterpå? Er det derfor de påberoper seg som verdens herkere og de som alle andre skal lytte til, følge og gjøre de til et forbilde:

og vi kan si: "Dette er jo inngrodd i oss."

[WHildonen]

Joda, det er nok mange her som er like uvitende om geografi som Sarah Palin. En venninne av meg tegnet en gang opp sitt bilde av verden for meg, hvilket hun gjorde i form av sirkler omtrentlig plassert på arket. Japan bl.a. havnet nede sammen med Afrika da alle "eksotiske" land havnet "der nede". Forskjellen mellom henne og Sarah Palin er blant mange andre ting, at min venninne ikke forsøkte å bli visepresident i verdens mektigste nasjon - og dermed et hjerteslag fra å bli president.

Det er nok også sant at vi, til tross for et vell av informasjoner, kanskje ikke vet så mye mer enn hva tidligere generasjoner gjorde. Alt kommer an på i hvilken grad vi virkelig tilegner oss informasjonen. I tillegg i hvilken grad vi er i stand til å filtrere ut nonsens og rykter fra fakta. En stor del av texanerne tror fullt og fast at Barack Obama er en muslim for eksempel.
Et annet eksempel har jeg fra Finland hvor det finnes mennesker som seriøst tror at landet oversvømmes av hundretusentalls somaliere og andre innvandrere fra fjerntliggende land. Det egentlige tallet er noen få tusen.

Når det gjelder USA, kommer det litt an på fra hvilken synsvinkel man betrakter det fra. Fra vår tid og hvor i fra vi befinner oss, ser det ut som om landet ble invadert og tatt med brutal makt, hvorpå de opprinnelige innbyggerne nærmest ble utslettet. Sett fra de første settlernes side, ser det mere ut som om de kom til et urørt land hvor det bare bodde noen få "ville" som jo ikke brukte landet i det hele tatt. De samme settlerne flyktet dessuten ofte fra fattigdom, forfølgelse og undertrykkelse der de kom fra, så de opplevde seg jo slett ikke som noen som hadde makt å bruke eller misbruke. Tvert om opplevde de seg selv som de forfulgte og ofre for andres maktmisbruk.

Det fører nok litt feil å skulle sammenligne dette med en situasjon hvor en nasjon okkuperer en annen. Bildet er noe mere komplekst enn som så. Hvis vi begynner å forstå denne komplekse historien, kan vi kanskje også forstå dagens situasjon. Jeg skal ikke påstå at jeg forstår dette til bunns, men føler at det begynner å demre noe, kanskje.

Jeg nevnte at det amerikanske samfunnet på en måte er fastfrosset i tiden. Hvis vi går tilbake til begynnelsen, til de første innvandrerne som kom dit med skipet Mayflower, kan vi kanskje finne ut hva jeg mener. Disse var strengt religiøse mennesker som følte at de var med på å bygge opp et idealsamfunn. Det finnes et bilde av USA som en "lysende by på en høyde", et ideal som hele verdens undertrykte og fattige ser opp til og lengter etter, et forlovet, himmelsk Jerusalem på denne siden av døden. Uttrykk som at USA er "demokratiets og frihetens fyrtårn i verden" stammer fra dette bildet, som igjen stammer fra disse første innvandrerne.

De første møtene med de opprinnelige innbyggerne forløp også fredelig, hvor indianerne hjalp innbyggerne å overleve blant annet. Jeg husker ikke nå i detalj hva som gikk galt, men som vi alle vet, gikk det galt. Og det er fra det øyeblikket de dypereliggende problemene oppstår. Det oppstår den kløft mellom idealene og den mere brutale virkeligheten.
Det fortsatte å velle inn folk fra "den gamle verdenen" til "den nye" og mange av disse var som de første dypt religiøse og fattige, men også andre slags mennesker slo seg sammen med dem; lykkesøkere og kriminelle blant annet. En usalig blanding.

La oss gjøre et sprang til tiden for løsrivelsen av koloniene fra de britiske koloniherrene. Vi må ikke glemme at dette ble igjen inspirasjonen til andre omveltninger og revolusjoner i Europa, slike som den franske revolusjonen. Også den norske konstitusjonen er inspirert av de revolusjonerende idéene fra det nye Amerika på slutten av 1700-tallet. Og de var revolusjonerende, i den grad som vi kanskje ofte glemmer i dag. Grunnleggerne, The Founding Fathers, var forutseende og hadde høye idealer om å skape et nytt samfunn skapt på respekt for menneskeverd. Men hva vi også glemmer, er at de fleste av dem samtidig også var slaveeiere.

Hvordan kan så det henge i hop? Sett fra vår tid virker det som en uhyrlig selvmotsigelse. Antagelig på samme måte som det vi tar som en selvfølge i dag, vil se likedan ut, betraktet fra framtiden. Vi begår antagelig uhyrligheter i dag som framtidens mennesker vil riste på hodet av. Hva disse uhyrlighetene består i, er det vanskelig for oss å vite, men om vi nå tar det å spise kjøtt som et eksempel, ja, og å gå kledt i skinn fra døde dyr. Det er ikke umulig at dette vil bli betraktet som bestialsk (selv om begrepet kanskje er noe malplassert her) en gang i framtiden.

På samme måte var det en gang en selvfølge å betrakte noen mennesker som "mindre mennesker" enn oss selv. Naturligvis mente jo rettskafne mennesker at man skulle behandle slaver vel, på samme måte som rettskafne mennesker mener at man skal behandle dyr vel i dag. Sett slik er det ikke så uforståelig at de rettskafne menneskene som skrev den amerikanske konstitusjonen, samtidig kunne være "gode" slaveeiere.

Utviklingen gikk heldigvis videre og slaveriet tok slutt og segregasjonen opphørte. Rosa Parks satte seg og Martin Luther King Jr. marsjerte slik at Obama kunne springe og i framtiden vil afro-amerikanerne fly!

Men noe annet har også skjedd. Man institusjonaliserte mytene og bygget mausoléer over dem. De amerikanske idealene lå så langt framme i tiden at man med rette så på resten av verden som et sted hvor folk fortsatt led under forfølgelse og undertrykkelse mens USA altså reiste seg og ble den lysende byen oppe på høyden, drømmen om friheten og så videre. Dette bidro til tanken om at USA også ikke bare hadde rett men også plikt til å føre an i verden og samtidig spre sine lysende idealer utover denne. Men samtidig utviklet den grimme virkeligheten seg og rå og maktlysten kapitalisme spredte seg. Kløften mellom idelaene og virkeligheten ble større.

Ute i verden gikk utviklingen videre. I den gamle verdenen foregikk sosiale konvulsjoner; revolusjoner og kontrarevolusjoner og grusomme kriger. Men fra dette kaoset utviklet seg blant annet de nordiske velferdsstatene.

I dag tror fortsatt mange amerikanere (og også andre) at idealene fra over to sekler tilbake, fremdeles er idealer for resten av verden, blinde for det faktum at utviklingen har gått videre. Slik har USA på en måte blitt et samfunn frosset fast i tiden, samtidig som korporative krefter og ren grådighet har fritt spillerom. Dette kunne man kalle en amerikansk schizofreni. Samtidig er denne schizofrenien en stor del av drivkraften bak USAs vilje og ønske om å dominere verden.

Hvis vi ikke forstår dette, men tror at det ene og alene dreier seg om rå makthunger, vil vi ikke forstå amerikansk imperialisme. Den synes å være drevet av denne blandingen av idealer og mytiske drømmer og rent maktbegjær, noe de fleste amerikanere ikke er seg bevisst. Dette er også grunnen til at de ikke kan forstå at så mange kan reagere negativt på dem der de kommer trampende inn. De har jo kommet for å frigjøre de undertrykte! Hvorfor hater da de undertrykte dem? Vel, forstår de ikke sitt eget beste må man jo kappe hodene av dem, ikke sant?

Dessverre er det tvilsomt om den velmenende idealisten Obama har forstått dette tilstrekkelig. Derfor er det ikke sikkert at det blir så stor forandring internasjonalt hva angår USAs rolle i verden, ikke så lenge de ikke innser at USA ikke lenger er den lysende byen på høyden, men et land blant andre.

[Lars Hendrik Hausken]

USA har nå fått en ny sjangse; de trengte den sårt.
Jeg trodde ærlig talt at John McCain ville vinne, og ble svært fornøyd med å ha tatt feil.

Respekten for USA avhenger av hva USA foretar seg.
Obama har ikke vært særlig konkret om hvilke endringer han planlegger.
Denne ullenheten gnager meg litt, men vi får da se.
Bedring i USA har jeg tro på.
(Skal ikke så mye til)

[WHildonen]

Ja, jeg var redd for de der stemmemaskinene og Diebolds lange fingre, så jeg regna faktisk ikke med dette resultatet før de siste dagene. Da begynte jeg å lure på om ikke motstanden nå var så stor at selv de neokonservative måtte innse at man vel fikk ta vare på de små restene av demokrati som fantes. Ekstra skummelt var det med denne brigaden eller hva det nå heter, i alle fall ca. 3000 barkede Irak-veteraner som ble stasjonert i USA og som hadde ganske vage retningslinjer som kunne tolkes hit og dit, samt at deres øverstkommanderende var Mr. Bush hisself.

Egentlig tror jeg mere på en bedring i USA enn så veldig store forandringer internasjonalt. Jovisst kommer de til å være smartere og jobbe bilateralt og til og med via FN, men fortsatt tror nok Obama og majoriteten av amerikanerne at USA har en nærmest religiøs forpliktelse til å frelse verden - og denne troen kombinert med reinspikka økonomiske interesser... vel.

Så har vi det militærindustrielle komplekset som den gamle soldaten Eisenhower advarte mot i sin avskjedstale som president. De vil jo helst at bomber og granater og det som verre er, skal sløses med så de tjener noen grunker på det.

Vi får se. Men verre enn det har vært kan det vel ikke bli.

At man tenker slik, sier jo sitt...