Bilen en hindring for barna?

[Valerius]

En liten krabat sa til meg at han fikk ikke lov til å gå lengre enn til krysset, og måtte holde seg innenfor veien i boligområdet. Sånn er det nok i dag for mange barn, de får ikke bevege seg noe særlig og barn holdes innenfor barnehagens gjerder på grunn av tafikken utenfor som består av utallige bilder som kjører der.

Samtidig så får vi stadig høre at barn blir mer og mer overvektige, og får problemer med vekta. Er det så rart egentlig når vi sperrer ungene innenfor små arealer fordi verden der ute for dem er livsfarlig å bevege seg i som følge av den stadig, økende biltrafikken, som tar liv?

Nå kan en vel si at rent statistisk sett er antallet døde i trafikken ikke særlig stor sett i forhold til antall biler som ferdes i trafikken, da er dødeligheten som følge av feilbehandling i sykehus flere ganger høyere per år, enn hva gjelder antall drepte i trafikken.

Likevel er antallet døde og skadde i trafikken altfor høyt, hevdes det fra flere hold. Det kan en jo være enig i. Derimot er det jo med bekymring en ser at vi har skapt en hverdag for våre barn som begrenser deres bevegelesfrihet betraktelig, sett i forhold til da jeg var barn, og mange andre var barn på femti- og seksti tallet og vel også noe senere.

Selvfølgelig var en også da redde for barna sine, men kanskje med et helt annet utgangspukt enn i dag. Hvor den største faren ligger ofte i tettbygde størk og strøk med mye biltrafikk. På den måten har vi begrenset våre barns bevegelesfrihet og muligheter til selvstendige aktivetsnivå i nærmiljøet.

Jeg husker jo da jeg var barn og ungdom så flyt vi både høyt og lavt, og var langt vekke hjemmefra, så vel i skogen, oppe i åssidene og på fjellet, eller nede ved sjøen. Vinterstid byde mange hoppbakker eller utforløyper og det var et yrende liv og fullt av aktiviteter, kilometervis hjemmefra, i mange tilfeller. En utforsket verden fra en var ganske små. Før jeg begynte på skolen hadde broren min og jeg nesten trekilometers vei til noen av naboguttene, og den veien gikk vi enten langt fjæra eller langs en lite trafikkert vei.

Vi har uansett laget et samfunn som er for de voksne, tilpasset deres behov og ønsker og av hensyn til den voksne verden og deres behov plassert ungene innenfor sikre, avgrensede områder, med godt vakthold. Hvor bevegelsesfriheten er minimal, og hvor vaktene innimellom - om de gidder - å ta med barna utenfor det strengt avgrensede området.

Barna blir oppfostret av samfunnet til å leve et liv i isolasjon og innenfor et lite geografisk område, som følge av den farlige og hensynsløse trafikken. Når barna først selv får lov til å slippe ut med egne kjøretøy, mopeder og senere biler, så går de helt fra konseptene fordi de opplever nå først en slik frihet at den må utforsker, gjennom år med begrensinger i bevegelsesfrihet. Begrensinger som foreldre og pårørende og ansvarlige samfunnsborgere har tredd ned over hodet på dem.

Er det rart at barna blir feite, når de må leve i en slik tvangstrøye, påtvunget av foreldrene og myndighetene?

[WHildonen]

Vi har vel egentlig ikke laget et samfunn for de voksne heller, om vi ikke definerer dem som "voksne med og i bil".
Hva jeg reagerer på her i norske vintere, er hvordan fotgjengere må risikere helse og lemmer på isglatte fortau så snart man kommer utenfor de mest sentrale bygatene (Skien) og en del gjør til slutt som jeg; går ut i gata - for der er det saltet og strødd og feid og gjort alt det beste for at Bilen skal komme fram, må vite.

Og så snart noen nevner ordet Gågate hyler den samlede handelstand opp og skriker med fortvilelse i stemmen: Men Bilen! Hvordan skal folk komme fram til våre butikker uten Bilen!

Man forbyr også reklamer for skadelige produkter som tobakk og alkohol og maner dessuten til nøkternhet i reklamen, rent generelt, men ikke når det gjelder Bilen, vår tids massemordervåpen Numero Um! Neida, da skal man appellere til Duttemannen i oss og Bilen skal frese langs svingete veier og gjennom trange smug og alt vitner om Kraft Durch Freude og vågale manøvrer og tankeløse eventyr og motorbrøl. Spenning, spenning, spenning min kjære og la de døde begrave de døde og de etterlatte gråte sine tårer og ja, sperr ungene inne for svarte, svingende fanden for her skal Duttemann og Bilen ut og leke langs vei og lei!

Når skal biler bli solgt med store advarende bilder av lemlestede lik og rullestolspasienter og forvridde hauger av metall, lekkert lakkert på sidene?

Så tvangstrøyen barna lever i, er nok heller påtvunget dem av vår hemningsløse dyrking av Bilen, slik jeg ser det.

Og se bare, når det lauvast i li og blenkjer i solgull borti heia og gauken galer koko, da tar Duttemann med familien ut for å lufte Bilen.

Det er vår tids vårtegn...

[Iren]

Jeg støtter tankegangen din her, Valerius.

Vil føye til at jeg synes samfunnet i for stor grad er konstruert rundt bilistene på en slik måte at enkelte steder - som burde være åpne for alle - er så å si utilgjengelig for fotgjengere. En butikk i nærområdet vårt har en stor parkeringsplass utenfor med innkjørsel fra flere sider. Intet gangfelt, kun en svær asfaltert plass hvor man føler seg i veien uansett hvor man går. Men herregud, man må da få handle på Rema selv om man ikke har bil. Gangfelt burde være selvsagt!