Adolf Hitler Campbell

[mmarii]

Den treårige gutten Adolf Hitler Campbell er tatt fra foreldrene sine grunnet navnevalget. Hva synes dere om saken? Og hvor går grensen når det gjelder hvilke navn man kan/ikke kan kalle barna sine?

Her er linken: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=539767

[Valerius]

Tja, fikk problemer med et av navnene til min datter, og det kom bemerkning om at det av navnene var tvilsomme om vi kunne bruke ifølge det lokale folkeregister. Fikk spørsmål om det var noen familiær tilknytning til landet, som folkeregisteret mente navnet kom fra. Så det ble et langt svar med enda større undring over hvordan de kunne komme med en slik kritiskt bemerking og at en måtte ha tilknytning til landet navnet ifølge deres kilder/oppfatning stammet fra.

Navnet var Jeanette, et navn som er brukt her i landet i en god del år og som mange faktisk bærer uten at vel alle har blitt pålagt å dokumentere at de har tilknytning til landet (ifølge det lokale folkeregisteret skulle være av fransk opprinnelse). Så en kan jo lure på hvor stor innsikt noen ved de offentlige kontorer har egentlig om bruken av navn og så videre. Tror neppe at navnet Jeanette står oppført som et navn som må søkes tillatelse å bruke her i landet, hverken da eller senere.

Nå har vel norsk lovgivning en del begrensninger, om de nok er myket opp en god del, så sies det vel noe om at navnet ikke skal være til belasning for barnet. Tror vel nok at kanskje enda i dag vil et navn som Adolf Hitler, bære preg av en del fordommer og negative holdninger i utgangspuktet, uten at dette nødvendigvis skulle tillegges det barnet i utgangspuktet.

Det virker jo på meg som om det er mer disse foreldrenes agenda som er det utslagtsgivende for navnevalget, deres overbevisning om at engang må en slutte å se seg tilbake, og ikke vektlegge historiske begivenheter av negativ karater for stor vekt i dagens samfunn. Vet jo om mange som ikke har likt det navnet de fikk av sine foreldre, og som har vært i besittelse av flere navn og heller brukt det, i stedet for fornavnet foreldrene gav. Om en skal dermed si at foreldrene har gjort et dårlig valg i så måte, fordi barnet senere i livet har valgt å ikke bruke det, men bruker andre av sine navn. Noen har jo også valgt å bytte ut slektsnavnet fordi de ikke følte seg hjemme i det, kanskje de ikke ville bli knyttet til det slektnavnet eller slekta.

Fra gammelt av gikk jo ofte navn som en tradisjon i slekta, og det var nesten regler for hva barnet skulle hete utfra de tradisjoner som var i slekta eller området. Uansett så tror jeg at hører vi et navn så skaper det et bilde av noen vi kjenner fra før med navnet, det gir assosiasjoner om opplevelser med navnet. Noen navn kliger bedre i våre ører enn andre navn, mens andre navn forbinder vi med veldig dårlige vibrasjoner fordi en kjente en eller flere som en reagerte negativt på av ulike årsaker. Navnet i seg selv gav sterke assosiasjoner om et bestemt menneske eller flere en hadde opplevd, og bare en hørte om personen så økte aggresjonen.

Alle har vi nok et eller flere navn som gir oss slike vibrasjoner med utgangspukt i at det er noen vi har kjent, vært borti som gjør at vi reagerer negativt eller sogar positivt. Jeg hadde engang en ide om at en kunne fortelle en god del om en persons navn, utfra den teori at navn ofte gikk i arv i slekter, og bestemte navn ville ha en veldig positiv inntrykk og de som fikk det navnet gav et håp om tilsvarende positive inntrykk.

Mange jeg kjente som gikk under navnet Bjørn, hadde krøllet hår, og da forbant jeg navnet Bjørn med krøllet hår.

[mmarii]

Navnet Jeanette ser jeg ikke at noen skulle ha noe problem med, så syns det er rart at foleregisteret var kritiske til det. Min oppfatning er at det navnet er ganske vanlig (det er for øvrig også navnet på min og Iréns lillesøster). Syns det høres merkelig ut det med tilknytning.

For meg er ikke dette med oppkalling, tilknytning eller lignende noe "must",da jeg mener navnevalg på et sett heller bør gjenspeile personen som bærer det. Oppkalling sier vel noe om hvor peronen kommer fra, men et navn er noe man bærer med seg livet igjennom, og da mener jeg man som navngiver bør tenke litt på hvordan selve navnet klinger.

Å kalle barnet sitt for ikke bare Adolf, men Adolf Hitler er, i mine øyne, bare slemt overfor ungen. Mulig det er, som du valerius sier, at navnet er gitt av foreldrene som en slags "protest" mot at vi stadig henger oss opp i fortida, men slike "revolusjonære prøveprosjekter" mener jeg at man bør prøve på andre enn sitt/sine egne barn. mest sannsynlig er det vell at Lille-Adolf vil bli å skifte navn når han blir eldre.

I Norge er det, så vidt jeg mener å huske, forbudt å kalle ungen sin Adolf, Judas og Vidkun. Sistnevnte syns jeg forsåvidt er litt synd, da jeg synes det er et stolt, norsk gammelt navn, og ikke i nærheten så belastet som Adolf.

Jeg mener strengt tatt at det burde (muligens, vipper litt i mine egne meninger her) være lov å hete Adolf, da dette kan være et flott familienavn for alle. Skal én liten, sint tysker med bart få ødelegge for alle andre selv seksti år etter sin død? Den klare grensa trekker jeg ved å kalle barnet sitt for Adolf Hitler, for barnets del.

[Valerius]

Det var nok en lokal saksbehandler som skulle vel gjøre seg bemerket, spesielt fordi barnet fikk flere andre navn enn bare det ene, noe som var forsåvidt tradisjoner for på steder og blandt folkegruppen. Jeg tror nok at det var mer vanlig i eldre tider at det var sterke navnetradisjoner. Det jeg nevner var bl.a. noe jeg leste i en bok som omhandlet slekter i Hallingdal og oppigjennom der, hvor en hadde bestemte tradisjoner for hvordan en skulle bruke navn i slekta. Det hadde blant annet med helt bestemte regler for hvem som skulle bli oppkalt etter en avdød, og når. Jeg har aldri lest noe lignende, så jeg syntes det var interesant å lese om akkurat dette. En bok jeg kom over på en hytte oppe på Golsfjellet en gang på nittitallet. Boka var skrevet av en avdød lærerinne, og var en gammel bok. Hytta hadde vært i hennes eie men var testamentert til ulike frivillige organisasjoner og skulle rengjøres for videreslag. I den forbindele var jeg og noen andre der for å rengjøre hytta. Hvor det var en haug med gamle bøker deriblant denne boka om slekter og slekttradisjoner i dette området.

Det er nok mange navn som - nesten uberettiget for navnets egen del - har fått en negativ ladet oppfatning. Ta for eksempel "Harry" som er et navn som er noe negativt belastet, så vel også "Dolly" kan hende og gir assosiasjoner til en bestemt karatertrekk. Vi ser jo at i mange land, hvor Jesus er et helt vanlig navn, men som kanskje er ville vært litt mer problemer å brukt som navn på et barn.

Det virker i dag som en er langt mer opptatt å finne nye navn, litt spesielle og utradisjonelle, og også navn med av gammel nordrøn tilknytning. Gamle navn kommer til heder og verdighet.

Et annet interesant pukt er jo hvor mange navn skal et barn ha? MIn datter har fire i tillegg til to etternavn, og jeg selv har tre og todelt etternavn, som inneholder både fars og mors slektnavn. Hva er tradisjonene ulike steder i landet eller lokalt, i slekta?

[WHildonen]

For å ta dette med gutten som ble kalt Adolf Hitler, så synes jeg også at det er klart at foreldrene ikke har tenkt særlig mye på barnet. Et navn bør vel gies med en slags kjærlig omtanke for den personen man gir navnet til, skulle jeg tro. Om dette var grunn nok til å ta barnet fra foreldrene, er der i mot et annet spørsmål. Trolig må vel andre detaljer ha spilt inn og vært avgjørende der.

Forøvrig var den arge bartprydete korporalen østerriker, så tyskerne kan i alle fall ikke få skylda for det:)

Når det gjelder Jeanette, er det jo helt vilt at noen på ramme alvor skulle begynne å fable om tilknytning til landet. Jeg har et anglosaksisk fornavn - Wilfred - men har ingen tilknytning hverken til England eller tysktalende land. Hva med alle Rogerne i landet? Frank? Herbert? William? Kurt? Elisabeth? Margaret? Ja, Grete for den saks skyld, som jo er en form av Margaret. Isak? Jakob? Ruth?

Det er ikke så mange navn som ville vært "tillatte" om man skulle stille slike kriterier og det har de nok gått bort i fra.

Men hvor går grensen? Jeg synes at Vidkun kunne gå an, men Vidkun Quisling ville kunne sidestilles med å kalle et barn for Adolf Hitler. Jesus er nevnt og det morsomme er jo at spansktalende menn faktisk kan hete Jesus Maria! Min eks-svigermor het faktisk Unnfangelse (Conceição) til andrenavn men det ble forkortet til Ção, som når det uttales blir São som igjen betyr helgen! På portugisisk, altså. En kvinne i Barcelona het Incarnação, altså Inkarnasjon. I det hele tatt er de frikostige med de religiøse anknytningene i latinske land:) Og der kan man såvisst tjene to herrer da man kan åpne konto i Den Hellige Ånds Bank! Banco Espirito Santo er riktignok oppkalt etter familien Espirito Santo - Den Hellige Ånd - som altså ikke skal forveksles med den hellige ånds familie:)

Judas er heller ikke et umulig navn i de landene, forresten. Men jeg kjenner bare en Lilite, en ung kunstner fra Viseu som kler seg i gothlignende stil, så hun står til sitt navn:)

Ellers så er det en gammel tradisjon både i Sverige og i Svensk-Finland å gi barna tre navn; ett fra foreldrene og et fra mors side og ett fra fars side. Jeg, som bare har ett fornavn, sees på som noe merkelig både der og i land som Portugal, hvor så godt som alle har minst to fornavn og også to etternavn. Farens etternavn og moras. Siden, om man gifter seg, kan man legge mannens farsnavn til sitt og i alle fall i Portugal kan man beholde dette og gifter man seg enda en gang, kan man legge enda et farsnavn til lista!

Min kone, Julyana, bar ikke sin mors slekstnavn og ville ikke ha sin fars, da han stakk av da hun var liten, så hun valgte til slutt mitt, som jo ikke er min fars, men min mors pikenavn. For å gjøre forvirringen komplett:)

Er et navn vakkert og stilig bør det være fritt fram og altså, jeg mener at Adolf bør gå an i dag, men Adolf Hitler er over grensa. Absolutt.

Jeg ville gjerne hett Daniel, som var et slikt navn som Valerius nevner, som gikk fra ledd til ledd i Hildonenslekta, men i Finland skrives det Taneli.

Men jeg nøyer meg med Wilfred:)

Er det ikke en del av de amerikanske indianerne som gir et navn ved fødselen og siden endres det, i alle fall for gutter som blir menn og krigere? Da får de et krigernavn. Tror jeg. Burde vi hatt noe lignende for å rette opp foreldrenes tåpeligheter?

[Iren]

Joda, Adolf må vi kunne akseptere. Men i kombinasjon med Hitler blir det for mye. Om hundre år er allting glemt ... Ergo får vi vente omlag førti år til.

[Lars Hendrik Hausken]

Navnet Adolf Hitler er belastende i de fleste sammenhenger; kanskje ikke "innendørs" i ett nazihjem, men forsøk på å søke arbeid med det navnet...