Tagging

[Logrende Kamskjell]

Et spørsmål til kunstnerne her inne, og forsåvidt alle dere andre:
Er tagging kunst? En legitim, demokratisk uttrykksform? Eller forsøpling og hærverk? Selvfølgelig er det ikke så sort/hvitt, og jeg vil nødig kriminalisere kunst, men en tradisjonell maler (kontra en grafittikunstner) sprer ikke sin kunst på offentlig eiendom. Hadde jeg vært sporvognsbetjent og tatt disse "kunstnerne" på
fersk gjerning, ville jeg latt pasifisten i meg ta seg en velfortjent pust i bakken.

[WHildonen]

Her må vi jo skille mellom tagging og grafitti, synes jeg i alle fall. Grafitti er definitivt kunst og det beste av det er rett og slett imponerende. Jeg husker fremdeles hvordan T-banevogner og lokaltog i Stockholm var dekket av de mest fantastiske frambringelser og uansett hva man måtte mene om å la offentlig eiendom i fred eller ikke, så syntes jeg resultatet var hundre ganger bedre enn de kommunestålgrå vognene i seg selv. Det er et tap for all ettertid at alt dette ble malt over.

Tagging, derimot, klassifiserer jeg som simpelt hærverk, utført av folk som egentlig ikke har noe talent, men som føler et desperat behov for å bli lagt merke til. De også. Liksom.

Men med tagging mener jeg da skribling av sitt såkalte "tag" som altså er en slags signatur. Denne rabler man da ned overalt hvor man kommer til og her begrenses det ikke til offentlig eiendom, men også privat.

En gang hørte man at det ble sagt at dette var en slags urban protest mot stygge omgivelser. Men da lurer jeg på hvorfor man forsøpler vakre, gamle villaer for eksempel? Og hva hjelper det om protesten rammer gamle, enkefru Fredriksen i 48? Hun har da ikke skylda for eventuelle stygge omgivelser? Om man da ikke sier som Bush og Bin Laden; at alle som ikke er med meg, er mot meg...

Taggere rabler gjerne også sine tags på grafittikunstverk. Dette har vel sitt utgangspunkt i at grafittikunstnere og crews hadde sine tags og man "kriget" litt seg i mellom med å tagge på hverandres verk. Nåja, så kommer de talentløse og vil også være med også finnes det litt teoretisk over- og underbygning for å gjøre dette, så slipper man å innrømme for seg selv og kreti og pleti, at det man gjør egentlig ikke er forskjellig fra når man skar opp busseter bakerst i bussen, der de kule sitter, i følge min sønn og hans band;)

Det finnes grafittikunstnere som i dag oppfører sine verk i undergrunnstuneller i Stockholm. De har gått lei av å se verkene sine bli malt over og det viktigste for dem er å jobbe med sine uttrykk.

Men igjen; det finnes grafittikunstnere som kan legge etablerte gallerikunstnere i bakken, om jeg kan tillate meg et slikt bilde - altså, rent kunstnerlig betraktet.

Grafitti bør derfor bedømmes ut i fra verket i seg selv, hvorvidt det er kunstnerlig nok.

Tagging der i mot. Usj!

[Frater Pan]

Alt er kunst. God graffiti er kitsch.