By og bygd

[Iren]

Enkelte landsdeler har et eget budsjett for markedsføring, på utradisjonelt og tradisjonelt vis, for seg selv. Dette for å motvirke de sterke sentraliserings- og urbaniseringstrendene. Noen steder får du slettet deler av studielånet ditt for å bo og jobbe (Finnmark et eller annet sted, tror jeg). Kampanjen "Bo i Grenland" frister med billig hus med hage, barnehageplasser og jobber til alle. Det høres jo forlokkende ut. Men hva vil vi egentlig - ønsker vi et skarpt skille hvor land er land og by er by - altså at bor man på landet, kan man ikke forvente urbant liv - eller vil vi helst urbanisere hver minste lille avkrok, utstyre den med to,tre kafeer, kjedebutikker og kino? Jeg har mange tanker om dette, men skal ikke pøse på med alt på en gang. Se derfor på dette som en kort introduksjon til et langt bredere tema.

[WHildonen]

Jeg ser at jeg har gått glipp av replikken til mine kommentarer om Stockholm blant annet, så la meg begynne med det, mens jeg venter på at tusjen skal tørke på mandagens ledertegning.
Jeg må vel utdype nærmere mitt kjennskap til en by som Stockholm. Jeg har bare bodd der sporadisk men jeg var ganske ofte i byen da jeg bodde i Järna, en liten, søvnig by litt sør for Södertälje, som igjen er som Stockholms Drammen, kan man si. Jeg bodde noen uker på Hornsgatan på Söder, litt ovenfor Mariaparken og Timmermansgatan. På den siste fantes et hyggelig sted som het Bistro Tim, forresten. Og om man skal ha sjansen til å treffe frikere, er det vel Söder som er stedet.
Men jeg er nok ikke så oppdatert på Stockholm, det skal jeg innrømme. Jeg må også si at mitt forhold til byen er ganske ambivalent. Jeg har gode minner der i fra, og om sommeren myldrer det av liv, men etter min erfaring er det ikke byen du kommer til som en ukjent, uten kontakter.
Den er ren og den er vakker. Den har stil og den har skjønnhet og den har alderens patina. Oslo blir ei sjuske i sammenligning, men allikevel, Oslo har sin røffe sjarme - men igjen, jeg er ikke helt oppdatert på Oslo, heller. Men også når jeg var det, var den litt småsnuskete og lurvete, men mye mere direkte og åpen enn Stockholm var.
Dette er det som betyr noe, når man kommer dumpende innom steder, uten bekjente og kontakter og med penger nok til en øl eller to og litt røyk.

Men det er klart; heller ikke jeg reiser slik lengre:) Men den gangen jeg gjorde det, scora byer som Berlin og Tromsø mange poeng på min liste, mens Stockholm havna langt ned. Allikevel, da jeg så Sommaren med Monica for en del år siden, fikk jeg nostalgiske følelser enda man i den filmen ser et Stockholm fra før min tid også.

Når det er sagt, så vil jeg gjerne slå et slag for Helsingfors. (Joda, det er byens offisielle navn ved siden av Helsinki og faktisk det opprinnelige navnet. Helsinki er sannsynligvis en sammendragning av Helsingin Koski - Helsingeforsen) Hvis man vil oppleve finsk melankoli, skal man besøke byen midt på vinteren, men til og med da kan man ikke lengre være sikker på at man vil finne så mye av den varen lengre! Jeg kom dit første gangen i 1990 og da var Finland enda som man trodde det skulle være, men når ting skjer i Finland, så skjer de fort. Dra dit på sommeren nå og dere vil ikke tro at dere befinner dere i dystre Finland! Byen er ikke så stor som Stockholm og ikke så vakker, men den er noe større enn Oslo og den har alt. Et uteliv som syder og vil dere se virkelig rocka typer og ekstreme folk, så er det dit dere skal. Sjekk ut Tavastia, den største rockklubben eller vil dere menge dere med homser og lesber og transer og annet slikt folk, så er Donʼt Tell Mama like ved et sted. Ellers finnes det barer og klubber for enhver smak, lommebok og stil. Utenom det finnes skjærgården og Sveaborg eller Suomenlinna, Högholmen Zoo eller Korkeasaari. Og torghallene må man jo innom og det moderne kunstmuséet Kiasma. Er man interessert i arkitektur, må man vandre ned mot Eira hvor det finnes masser av eksempler på finsk jugend bl.a. I det hele tatt.
Og folk er ikke sure og buttre - neida, de er utrolig åpne og vennlige og sier dere at dere er norske, er dere brødre og søstre! Bare dere ikke er svensker:) Nåja, til og med det går nå for tida. Og en kort tur over fjorden ligger Estland og Tallinn og orker man å rote med tollere og syndere, er metropolen St. Petersburg bare noen timer unna.
Og nevnte jeg utelivet? Jeg gjorde vel det. Sist jeg sjekka ut det, vinteren 2004, måtte jeg spørre min venn Karstein om vi fremdeles var i Finland. Vi hadde vært på et utall barer som ikke fantes der da jeg flytta i 1999 - og selv ved 3-4 tida på natta var det ingen som begynte å slåss, gråte eller spy! Alle hadde det hyggelig og prata sammen. Jeg vet det, for jeg var nykter:)

Språklig sett kommer man fram med svensk eller engelsk.

Å ikke dra til Helsingfors er nå regnet som den åttende dødssynden!

[Valerius]

Problemet er kanskje at altfor få i dette landet er blitt kjent med sitt eget land, og derfor ser mange større og mindre steder markedsføre seg for å fortelle hvordan det er akkurat der. Hadde langt flere blitt kjent med sitt eget landstrakte land, hadde mye av denne formen for markedsføring kanskje kunne begrenset seg til det minimale.

Samtidig så er det kanskje slik at det i altfor stor grad er slik at mange vil ha det noenlunde likt der de bor som andre har det. Ikke bare i selve huset og det som knyttes til materielle verdier i heimen, fritidsaktiviteter, tilbud med videre. Så forskjellen mellom by og bygd blir mer eller mindre utvannet. Særpreget og det spesielle blir byttet ut med materielle statussymboler som har liten eller ingen tilknytning til det som er spesielt for stedet, kulturelt som det naturgitte særpreg.

Det er kanskje ikke i den grad stedet som betyr noe, men at en har både det ene og andre, og har det i sin umibbelbare nærhet. Mye av det særpreg, tradisjoner og den spesielle kulturen blir utvannet ved at en tilfører inntrykk utenifra. En velger feriemål i fjerne himmelstrøk, det meste en er opptatt av er internasjonalt preget. Det spesielle ved stedet kommer i skyggen.

Du nevner at kampanjen "Bo i Grenland" frister med billig hus med hage, barnehageplaser og jobber til alle. Det har jo ingenting å gjøre med at Grenland er så spesielt. Tak over hodet må du jo ha som regel hvor du vil bo, barnehageplass også for de som har barn, og jobb også.

Spørsmålet må bli hva er det som historisk sett er så spesielt med Grenland i forhold til andre deler av landet, hva er ved naturen, klimaet, og ikke minst folket. Er menneskene der forskjellig fra andre steder i landet? Er det sosialt bedre å bo i Grenland enn andre steder? Har de noe å tilby som andre steder ikke har?

Hva gjør Grenland til så spesielt sted? Er folket der mer imøtekommende, gjestfrie, tolerante, inkluderende enn i Larviksområdet, Sandefjord, Tønsberg...eller om en drar litt lengre nedover kysten?

Tar de bedre vare på sitt særpreg i Grenland enn andre steder? Trives en generelt bedre i Grenland? Hvordan ser en ekte grenlender ut? Har han eller hun bevart sitt særpreg eller har personen blitt utvannet og lik alle andre fra Østlandet? Kan en fortsatt se forskjell på en bambling og en fra Prosgrunn?

[WHildonen]

Ja, at få kjenner sitt land før de drar ut i den store, vide verden har du evig rett i.
Ellers aner jeg en liten ironisk vri i det du tar opp med eksempelet Grenland som du jo kjenner vel. Svaret på ditt spørsmål om hva som gjør Grenland til et spesielt sted blir jo snarere "ingenting" utenom det man ellers finner på Østlandet, ikke sant? Grenlandspatrioter ville sikkert ha protestert vilt, men til ingen nytte, slik jeg ser det.
Det som tidligere kunne særprege en liten region er i ferd med å forsvinne, ja, men jeg tror også at det ikke er til å unngå. Årsaken ligger vel ikke i at folk vil ha det slik som alle andre har det, men på samme måte som dialektene er i ferd med å utvannes på grunn av at vi reiser mere og flytter oftere og på grunn av at kommunikasjonen flyter lettere, slik er det også med andre regionale særpreg.

Naturligvis går det utover en del positive trekk ved det regionale, men jeg anser det for å være uunngåelig. Ikke nok med det, men dette har bestandig skjedd gjennom historien. Det vi ofte blir tutet ørene fulle med som "vår kultur" er et resultat av tidligere tiders gjensidige påvirkning. Påvirkning utenifra. "Vår kultur" tilhører ikke ene og alene oss.

Det er jo også her man kan finne ulempene og skyggesidene med bygderomantikken. Åndelig og kulturelt innavl. Innavl er vel det mest knusende argumentet mot tradisjonell rasisme og er det ikke også det når det gjelder den kulturelle "rasismen"?

Ja, misforstå meg ikke dit at jeg tror du på noen måte forfekter noe i den retningen:) Tankene bare løper ut i sine digresjoner...

Men slik som TV raskt endret de sosiale omgangsformene i det Finnmark vi kom fra, slik endrer den økende bevegeligheten bygdene i dag.

Jeg kom til å tenke på noe som slo meg den første tida i Portugal. Jeg kjente et par som bodde rett utafor en liten landsby en mils vei fra Viseu sentrum og jeg brukte å kjøre dit for å hilse på i blant. I det jeg kjørte gjennom den smale brosteinsbelagte hovedgata gjennom landsbyen, kom jeg til å tenke på at bak de grå og skjeive steinveggene som ofte var minst et par sekler gamle, sitter det noen og surfer på internett.
Uten i fra ser alt ut som en landsby som har sovet i hundre år og som enda sover. Gamle gubber vandrer trauste avgårde mot sin lille kafé og ei gammel, sortkledt enke sliter krumbøyd med en kjerre lastet med couve.
Og skjult bak veggen sitter João og Pedro og spiller World of Warcraft akkurat som millioner av andre over hele verden...

Og hva kan vi gjøre med det?

Nei, vi kan ikke se forskjell på en bambling og en fra Vessia i Porsgrunn og det er heller ikke så mye forskjell på noen av dem og på João og Pedro fra Torredeita nord i Portugal. Enda finnes det litt men forskjellene viskes mere og mere ut.

Og i framtida vil alle være gyldenbrune:) Hvilket kan være like så greit for når den tid kommer, vil det antagelig være livsfarlig å ligge og sole seg!