LILLIT MEDIA

dybde ¤ debatt ¤ dialog

Enkelte landsdeler har et eget budsjett for markedsføring, på utradisjonelt og tradisjonelt vis, for seg selv. Dette for å motvirke de sterke sentraliserings- og urbaniseringstrendene. Noen steder får du slettet deler av studielånet ditt for å bo og jobbe (Finnmark et eller annet sted, tror jeg). Kampanjen "Bo i Grenland" frister med billig hus med hage, barnehageplasser og jobber til alle. Det høres jo forlokkende ut. Men hva vil vi egentlig - ønsker vi et skarpt skille hvor land er land og by er by - altså at bor man på landet, kan man ikke forvente urbant liv - eller vil vi helst urbanisere hver minste lille avkrok, utstyre den med to,tre kafeer, kjedebutikker og kino? Jeg har mange tanker om dette, men skal ikke pøse på med alt på en gang. Se derfor på dette som en kort introduksjon til et langt bredere tema.

Dele Twitter

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Se bloggen min for artikkel om den kreative bygda Lucky Næroset! Artikkelen ble publisert i førsteutgaven av LILLIT.

Svar på dette

Vel, som en som faktisk bor i Grenland, må jeg først kommentere dette med landligheten. Hvis man ser på en del av det området som kalles Grenland, en del som kanskje er en tretti kilometer på lengden og en mil på bredden og som omfatter de mellomstore byene Porsgrunn og Skien og småbyene Brevik og Stathelle og Langesund, så bor det vel rundt 100 000 mennesker der. Kanskje det nettopp er dette som er regionens største problem - det bor for mange mennesker der til å være helt landlig, samtidig som de bor for spredt til at det blir riktig urbant?

I tillegg har dette vært et av landets mest industrialiserte områder med Norsk Hydros fabrikker på Herøya og Norges første crackeranlegg på Rafnes rett over fjorden, Union i Skien og Norcem i Brevik. Dette var det første området i landet - og kanskje det eneste? - hvor smog forekom. Faktisk. Jeg har opplevd det selv.

Samtidig, når utenlandske turister kjørte gjennom området langs E18 sørover, ville de vanskelig kunne tro på noe av dette. Alt så ut som landlig idyll. Det ser fortsatt slik ut.

Etter å ha bodd i Bergen i syv år tilsammen, avbrutt av opphold i Oslo og Stockholm og Barcelona, og etter like mange år i Helsingfors og også en syvårsperiode i den mindre byen Viseu i Portugal, som allikevel har nesten like mange innbyggere som Skien og Porsgrunn tilsammen, samt fire måneder i megalopolisen São Paulo, kan jeg forstå mennesker som anser at det å bo i Grenland, er som å bo på landet. Spesielt de fire månedene i São Paulo gir et visst perspektiv på Norge. På et område som omtrent motsvarer Grenland, bor det omkring 20 millioner mennesker og ti-elleve av disse bor på et område som er som byene Porsgrunn og Skien pluss litt til. Det motsvarer altså omtrent den samlede befolkningen i Norge, Sverige og Finland tilsammen.

Sammenlignet med dette, blir alt i Norge landlig, også Oslo. Den er en sjarmerende, liten by med mange grønne parker og små, koselige hus og et bittelite sentrum med noen få skyskraperlignende konstruksjoner, men går man noen minutter der i fra, er man snart ute av byen! Man kan jo faktisk promenere fra den ene delen til den andre.

Men så skal man huske på at størrelsen ikke er alt. Dette er noe hovedstadsmennesker bør påminne seg om, da de tenderer til å bli blendet av sine egne navler.

Stockholm er jo større enn Oslo, men en ganske kjedelig by om man kommer uanmeldt. Den er vakker som synden, men holder ikke hva den lover. Gatene tømmes når kjøpesentrene og butikkene i Gamla Stan stenger og turistene går til sine hotell og Stockholmarna går hem. På kvelden og natta står folk i kø for å komme inn dit alle andre går.
Den eneste bydelen der som føles urban, er Söder.

Vet dere, jeg har bodd ett år i bittelille Kabelvåg, et sted med 1700 forfyllede og forvillede sjeler, men til tider føltes stedet mere levende enn Stockholm! Ei venninne av meg fra København anbefalte sine venner til å ta en tur oppom!
For de av dere som ikke kan fatte hvordan dette kan ha seg, kan jeg nevne han Einar Wahl, fred være med hans minne. Han bodde i andre etasje hos sin mor, et par kilometer utenfor Kabelvåg. For å komme opp til ham, måtte man klatre opp en stige opp til en veranda. Stuene var fulle av skoleplansjer av den gamle sorten, samt levende bjørketrær i store potter.
Han brukte som regel å gå kledt i sorte fløyelskapper og army boots og en sort beret over det lange, lyse håret. Skjegget var alltid veltrimmet og det var også den lille, hvite geita som han brukte å ha i bånd. Geita fikk han aldri ta med inn på Hospitset, så den stod gjerne utenfor og gumlet på hva den måtte finne mens husfar var inne og tok seg en pils eller ti.
Han Einar var lærer på ungdomsskolen og åpen homofil, men som han sa til meg da Marie kom for å hilse på fra Stockholm; "Sæll ikkje kvinner kan nu gå heilt trygge for mæ".

Så var det han Slakken. Han var også en av stedets stolte homsekara. Han forsøkte seg på så mangt, han Slakken. Blant annet kjøpte han og noen andre ei gammel frakteskute og seilte ned kysten til Trøndelag med juletrær (som å selge is til eskimoer, kanskje) for å komme tilbake med skuta lasta med hjæmbreint. Etter dette, åpnet han massasjesalong i Kabelvåg og de hjemmeværende husmødre fant det besnærende med denne skjeggete patriarken og hans orientalsk inspirerte lokaler. Man må ta varʼ på følelsenʼ, som han sa, han Slakken.
Så var det Terje, da. Stedets punker. Jeg kalt ham "Burninʼ Down The Boat" etter en av Talking Heads låter, fordi det var dette han gjorde en kveld han var på vei hjem fra Hospitset, brente opp båten til rektoren på folkehøyskolen, samt noen flere båter som lå inntil. Han holdt på å bli brent opp selv også, gluntfan... Man har ikke mere artig enn hva man gjør sjøl.

Og min gode venninne Babula Heifiz som hennes kurdiske navn lød. Faren hennes var lege i Stockholm og havnet i politiets søkelys etter Palmemordet, noe som jo sa sitt om kvaliteten på den etterforskingen. Som de fleste svensker hadde han bannet over Palme i fylla, men til forskjell fra de fleste svensker var han altså kurder. Noe som imidlertid endelig fritok ham for mistanke, var det kjedelige faktum at han døde rett før Palme...

Og slik kunne jeg fortsette lenge, lenge.

Lille Kabelvåg hadde flere orginale typer og spennende personligheter enn mang en storby. Du skal i alle fall lete lenger etter dem i storbyene og mange som du tror er noe å legge merke til, er egentlig like grå og kjedelige som Hvermannsen, da de strikt følger sine normer i sine kretser.

Jeg skal ikke en gang nevne Tromsø...

Jeg har enda ikke vært i Reykjavik, men de islendingene jeg kjenner fra min tid i Sverige, ville alle lett kunne klassifiseres som lett vanvittige, så jeg kan godt tro at Reykjavik, hvor det bor over et par hundre tusen slike mennesker, må være et ganske fascinerende sted.

Vel, dette har ikke så mye med det urbane livet å gjøre, men det har i alle fall noe å gjøre med både land og by å gjøre, da begge deler består av mennesker som bor sammen.

São Paulo opplevde jeg litt som Norge på 50- og 60-tallet, ja, kanskje 70-tallet med. Skulle man på restaurant, måtte man begi seg inn blant de som vil være "fine". Utenom det fantes det lunchsteder som solgte mat i kilosvis og en del kvartaler hvor man kunne finne mindre og hyggelige spisesteder, men i en så enorm by, forsvant disse i betongmassene. Folk jobbet og så gikk de hjem. Ikke mye samba paʼ ti i den byen, nei.

Jeg savnet lille Viseu med omegn. Der kan du knapt gå 100 meter før du finner en restaurant eller en kafé. Vandrer man langs slingrete landeveier, finnes det også alltid en liten, søvnig kafé å stikke innom for en kjapp, liten kaffe, et glass vin eller aguardente eller en juice og en flaske vann å ta med seg i solsteika. Kanskje ikke så urbant, men desto triveligere.

Urbant, ja. Har ikke dette blitt et moteord her i Norge? Man strever liksom så veldig med det urbane her. I Oslo blir det nesten pinlig, så krampaktig blaserte og urbane føler enkelte seg der, spesielt nå som nordmenn stikker innom verdens storbyer som det skulle være en tur til nabobøgda, for å høre litt ny sladder og sånt.

Jeg vet ikke, jeg.

Jeg kunne faktisk tenke meg å flytte tilbake til Finnmark. Vide horisonter. Det såkalte urbane liv er sterkt overdrevet.

Svar på dette

Noen linker:

BliLyst (Kreative Trøndelag)

Bli selbygg! (betyr: flytt til Selbu)

Bo i Grenland

Svar på dette

Jeg får ta meg tid en dag og skrive noe om Tondela og Ciclo Acert i Portugal. Ja, og Teatro Regional da Serra do Montemuro.

Hva dette er for noe? Jo, i en liten by ikke så langt fra Viseu, har en gruppe entusiaster etablert et veritabelt kultursenter, med teaterscene både innen- og utendørs, flott bar og restaurant, kinolokale og utstillingslokaler hvor de arrangerer teaterfestivaler, viser aktuelle filmer, har musikkfestivaler og videofestivaler, med deltagere fra rundt om i Europa, Latin-Amerika og Afrika blant annet.

Teatro da Serra do Montemuro er kanskje enda mere spesielt. Høyt oppe i fjellene nord i Portugal, på en øde og forblåst høyslette, står et gammelt kapell og dette er scenen til en teatergruppe startet av en waliser og lokale krefter, som har holdt på i mange, mange år nå og hvor jeg så et av de beste teaterstykkene jeg noensinne har sett, uten å skjønne mange ordene og uten å forstå hva det handlet om - men sterkt og betagende var det.

Så visst kan man få det til, utenfor storbyene. Men man må kanskje bo i Portugal? Kanskje må man kjenne til alternativene? Diktatur og fattigdom...

Jeg skal se om jeg får skrevet mere om det senere.

Svar på dette

Jeg har ikke lest alt du har skrevet, men må skyte inn et motsvar til din tanke om Stockholm: Jeg er ravendes uenig!!! hehe:)

Stockholm har ALT! :)

Dette er byen som får Oslo til å blekne og får meg til å føle meg flau som nordmann når jeg skal presentere hovedstaden vår for ukjente langveisfarere. Stockholm er kanskje verdens fineste by, verdens reneste by, verdens største by med småbypreg og grøntarealer (etter mitt inntrykk), og ikke minst verdens mest livlige og trivelige recreation-område til langt utpå natterstid! :) Så jeg må si meg uenig i at denne byen stikker seg ut som noe upersonlig, ufin eller lite innholdsrik.

Jeg kom nettopp hjem fra Stockholmstur på første visitt, og ble ikke mindre enn langt imponert!! Byen har som sagt alt, og ikke nok med det så er den såpass lite masete og med lav kriminalitet i tillegg. Man føler seg trygg og komfortabel i Stockholm. Man kommer seg lett til og fra både med t-bane og til fots byen rundt, man besøker museer og parker MIDT I byen, og slipper å lete seg fram i uendelige kriker og kroker slik som i Oslo, man ser søppelkasser uten det minste søppel rundt og man ser kanskje én og annen uteligger, men det er søren ikke mange....

Ja, Stockholm er verdt pengene altså!! Virkelig en by som Trondheim ganger FEM vil jeg si :-D

Gamla Stan er forresten stappfull fram til langt utpå natta og butikkene har åpningstid ettersom stemninga, kanskje de stenger for tidlig, men det er likevel folk i gatene. Eneste minuset ved Stockholm er at det er kanskje litt FOR mange folk!! Det er jo en by med sikkert over en million langs gatene hver dag, kanskje mer...

Drottningholm får Oslos palass til å likne et meieri. Akvariet og Villa Villekulla ligger midt i grønne lungen; økobyen midt i sentrum, som ligger på en øy. Det går båtferger ut til de tusen øyene hver halvtime, ja... man kan vel si at Stockholm er en smule turistpreget og turistavhengig by. Mer enn Oslo. Det er både positivt og negativt. Sikkert litt slitsomt for de som bor der, men veldig gøy for en utenfra! :) Det finnes titusen koslige restauranter og små nisjebutikker OVERALT! :)

Jeg ELSKEEEER Stockholm!!! hihihi

Urbant sa De? :) Njei. Bare Stockholmerne som er det... litt for mye unisex og litt for få freakere. Savner mer laid back-folk der, men folkene og byen kan til tider være to forskjellige ting også. Byen i seg selv er en attraksjon.

Og jeg blir flau på Oslos vegne, altså.......

Sorry alle Oslo-elskere;) Grünerløkka er koslig og parkene likeså, men de blir som Lilleputthammer i forhold til Stockholms bydeler altså...

Svar på dette

Tenke seg, jeg har aldri vært i Stockholm, enda så mange ganger jeg har besøkt Sverige. Men jeg har intet problem med å se at det er finere der enn i Tigerstaden. Men jeg liker Borås, Halmstad, Lysekil, Göteborg og en del mindre steder..Malmö var mindre ok. Danmark: København er dejlig, men jeg foretrekker lille Mariager eller litt større Ålborg.
Forresten, Grünerløkka og alle parkene dertil er det jeg liker minst med Oslo. Det er vel den klamme"kulhets-vibben" som ligger over stedet som et råttent håndkle jeg misliker. Jeg ser for meg mye av det samme med Stockholm; Stureplan og hipstere.. kanhende jeg tar feil. Jeg vet der finnes annet der!
Oslo har definitvt sin sjarm, men det er møkkete, utrygt og appellerer ikke 100%. Mener forøvrig Bergen er landets vakreste by. New York, og flere amerikanske byer opplevdes faktisk renere og tryggere enn Oslo. Og Key West anbefales. Men byen for meg er Roma.

Svar på dette

Ja, Grünerløkka er klamt når det gjelder "cool"-factor... men det er jo enkelte steder i Trheim også da... Men gamle Løkka hadde mer sjarm enn nåtidens hippe-status, og ikke hippie-status. Gamle Løkka var best. Den er desverre ved å forsvinne... Det finnes kunstnere der fremdeles da, og denne bydelen regnes for kunstnernes bydel. Bortsett fra at enkelte har flytta oppover mot St.Hanshaugen eller nedover mot Bjørvika. Ja, Oslo er i omrokkering..

Stockholm kan sammenliknes med Løkka? Det er to veldig ulike planeter vil jeg si. Stockholm har heller mangel på freakere/hippier, som er minuset, men den aller største forskjellen er det jeg nettopp forsøkte å trekke fram; hvor ulik Stockholm er Oslo. Det er nesten slående! Og hvor mye skitnere og "overfladisk" Oslo er i sammenlikning. Løkka er mer skitten, mens Stockholms særpreg er at den holdes og vedlikeholdes så fantastisk ren! Folka der forsøpler heller ikke, og dette imponerte meg! Det gjør en flau som nordmann det her, altså...

Hvorfor disse to byene er så ulike er flere grunner til:
- Obvious... størrelsen! :)
- Men til tross for størrelsen, også lettere å finne fram i enn i Oslo
- Parkene i Stockholm er rene.
- Stockholm har idyll
- Stockholm har svære sitteputer på uterestaurant med tilhørende ren gressplen langt ned mot havna hvor det finnes tusen båter
- Båtene i Oslo er luxusjachter, mens båtene i Stockholm har litt av den gamle trebåt-sjarmen. De har også "tallships"! :)

Stockholm er en nostalgisk by ala Bergen! Den "grønne lungen" på Løkka kan ikke sammenliknes det grann med Stockholms økoby! Som i seg selv ikke bare er en park, men et reservat. Jeg kan finne fram noen heeelt spesielle bilder fra stedene jeg har vært i Stockholm, dette er virkelig Skandinavias aller aller aller fineste by. Og denne observasjonen under oppholdet der i 3 dager, ja det overrasket meg faktisk! Har alltid hørt fra folk at Stockholm har så sur vind fra havna og at det er såååå urbant, liksom. Dette stemmer ikke.

Jeg har også levd mitt liv i København, siden jeg har bodd i Danmark i 2 år. Før var København min favoritt-hovedstad i Norden, nå er det Stockholm! Ja, byen slår også Køben. Men de er nesten likedan.

Ja, liker også Bergen. :) hadde det ikke vært for regnværet så er dette favorittbyen i Norge, i likhet med Trondheim og bygda mi Oppdal og såklart Stavanger er fint.

Svar på dette

Jeg tror at bygdene kommer til å få et oppsving igjen etter noen tiår i glemselen. Bygdefolket ses i mange tilfeller ned på av byfolket på grunn av det klisjefylte jantelov-mantraet og den påståtte tregheten, og samtidig ser en betydelig mengde "bygdedyr" ned på byfolket fordi de er fisefine og mangler bakkekontakt. Dette er - la meg være den første til å si det - 1) en utilgivelig streng kategorisering og 2) et moderat foreldet syn. Men alle myter har opphav i sannhet. Tilbake til start: Jeg tror det blir mer trendy å bo i bygd om +/- ti år. En av grunnene er at bygdene blir mer urbane, tilgjengelige (fremkommelige) og åpne. Vi flytter langt oftere nå enn før. Familiebånd og røtter har blitt noe svært elastisk. Når bygdene på sikt vil kunne tilby mer til sine innbyggere (jobbmessig, underholdningsmessig ...) vil attraktiviteten øke. Fremtidens jobber er i stor grad fleksible og mindre stedsbundne, og det vil gjøre valget lettere for de som veier by- og bygdeliv opp mot hverandre. Når by- og bygdefolk mingler i stor nok grad vil janteholdningen måtte vike veien for økt toleranse og dermed økt kreativitet. (Til sist: Går vi et halvt århundre eller så tilbake i tid var byen upopulær som bosted - folk bodde i trygg avstand og pendlet inn til sine industrijobber.)

Svar på dette

Ett punkt til: Samtidig som globaliseringen baner vei inn i vår bevissthet, tror jeg at vi egentlig søker et utgangspunkt - et sted å identifisere oss med, et sted å kalle hjem. Dette kan bygda tilby. Hva tror dere?

Svar på dette

Et utgangspunkt har vi alle, enten det nå er bygd eller by. Bare spør inngrodde byfolk (som det jo ikke finnes så mange av, kanskje) og de vil snakke like varmt om bydelen der de vokste opp som noen kan snakke med lengsel om bygda der heime.

Og omvendt. Akkurat som det finnes folk fra byer som ikke har så varme følelser for barndommens dal, finner du folk som en gang kom fra ei bygd, som ikke romantiserer den.

Hvorfor det er slik, er det vanskelig å si, men jeg tilhører nok siste kategorien. Jeg føler nok at Finnmark eller Nord-Norge sett under ett, er der jeg har røttene mine, men jeg føler ikke at det er "hjemme". Kanskje jeg kan si at jeg bedre kan identifisere meg med det nordnorske enn noe annet, men det er vel også alt.

Jeg lengter ikke tilbake. Jeg ser det som en mulighet at jeg kunne flytte dit en gang, ja, men jeg forbinder det ikke med en rosenrød barndom eller noe slikt. Ikke at min barndom var en endeløs tragedie, heller, selv om den hadde sine skygger og tilføyde meg sår, men der fantes solfylte dager og hva man kanskje kan kaller lykke, til og med. Og dette gjelder vel de fleste, skulle jeg tro. Men det virker unektelig som de fleste også lykkes å glemme at kua har vært kalv og at livet den gang ikke bare var en kalvedans på roser.

Jo, jeg tror også at vi søker et utgangspunkt - et sted å identifisere oss med, et sted å kalle hjem. Det er nok dette som er grunnen til at det eksisterer en så sterk interesse for lokalhistorie og slekstforskning i dag. Men kanskje det er dette som ligger bak gjengdannelser og fremmedfrykt? Kanskje man også identifiserer seg selv ved at man markerer Den Andre - you are not One of Us?

Og hva kommer den av, denne letinga etter noe å identifisere oss med?

En tanke streifet meg; den at når vi en gang har brutt opp og forlatt hjemmet, kan vi egentlig aldri komme tilbake. "Hjem" vil for alltdi forbli et minnenes sted. Fysisk er det like tapt for oss som Paradiset.

Det er slik jeg føler det. Det finnes ikke et sted lenger for meg, som jeg kan kalle hjem. Jeg er en rotløs på jorden og vil for alltid være det.
Det jeg måtte identifisere meg med, må jeg søke inne i meg, ikke utenfor et sted; det være seg bygd eller by. Jeg må bli hjemme i meg selv. Men før jeg kommer dit, må jeg gjennom en dyp og mørk skog, der mange faret lurer og der jeg kan gå meg vill.

Er det dette vi alle opplever, innerst inne og dypest nede? Så blir vi konfrontert med den utterpete eksistensielle angsten og vender oss bort fra oss selv og leter desperat etter noe å holde oss fast i der ute et sted. Hjemmet, bygda, gjengen, det å være norsk, et eller annet, bare ikke dette ukjente som lurer i vårt indre.

Jaja, så havna jeg på ville veier igjen:)

Svar på dette

Iren, når du skriver om urbanitet, så synes jeg du er altfor kategorisk! :) hehe... det er sikkert ikke tenkt over, men jeg bare nevner det. Fordi:

Urbant trenger heller ikke være synonymt med noe negativt, som f.eks mye stress og lite peiskos og livskvalitet. Urbanitet kan også øke livskvalitet på enkelte plasser i enkelte tilfeller... tenk bare på hvordan Drammen har endret seg? :) Folk der har roet seg betraktelig ned etter at torvene ble fylt med flere kafeer og grøntarealer.

Bortsett fra dette bittelille innspill, er jeg så absolutt enig med alt du skriver.

Jeg håper ikke byene vil forsvinne, grunnet at jeg tror vi trenger industriell utvikling på ett sted og ikke såpass spredd rundt at det blir nesten mer miljøfientlig å drive transport mellom disse industriene enn å drive dem. Likevel, annen type "industri".. som vi ser fremveksten av, som du også er inne på, innenfor ikke-stedsbunden art..det vil og har alltid blomstret i bygdene. Man får litt kultursjokk av å oppdage for eksempel mangfoldet av kulturell "industri" på bygdene i Telemark.. her jeg nå befinner meg! :)

Svar på dette

jeg har nevnt og argumentert for favorittbyen, så hva er mi favorittbygd? Må jo likestille :)

Jo, favorittbygda er Oppdal, deretter Næroset (på grunn av Lucky Næroset) og til sist kanskje Åndalsnes eller Geiranger.

Drømmer om å reise til Lofoten, Svalbard, Nordkapp og videre nordover for å utvide horisonten! :)

En annen lita "by" som bør nevnes, er Lillesand. Det finnes ikke noe koseligere enn små, hvite sørlandshus.... såå kos. :)

Svar på dette

  • First
  • Forrige
  • Neste
  • Last
  • Page 1 of about 2

RSS

Badge

Laster...

Events

© 2010   Created by LILLIT on Ning.   Create a Ning Network!

Badges  |  Report an Issue  |  Privacy  |  Terms of Service