Religiøse høytider og det "kristne" Norge

[Iren]

Jeg ser for meg at påskeferien erstattes av en vårferie i løpet av de neste femten årene (i forbindelse med at kirke og stat splittes). De fleste forbinder ikke påskeferien først og fremst med gudstjenester og bibelsk budskap, men egg, appelsiner, høner og krim. Mine tanker rundt dette bunner vel egentlig ut i et spørsmål om hvorvidt Norge bør være offisielt kristent. Hvor lenge kan vi holde denne illusjonen kunstig i live?

[Iselin]

Kanskje fordi det er flere ting som holder Norge sammen enn akkurat påsken? Sånn som krav om å "måtte gifte seg på død og liv" fordi det gir så mange økonomiske fordeler?? Eller... fordi man ønsker å si seg "kristen" fordi da kan man døpes og konfirmeres fordi det også gir en del status, som navngivning/familiegjenforening og ..igjen, økonomiske fordeler og trosbekjennelser/syndenes forlatelse som 15-åring? :) Nei, enig at dette såklart blir klissent. Spørsmålet dreier seg vel, som du indikerer, om vi er kristne nok for en kristen Stat. Tjo, hvis man går langt nok inn i det kan man sikkert finne noe kristent i både egg (befrukning/synd), krim (død og oppstandelse) og appelsiner (C-vitaminer/styrke) også. Jeg aner ikke hvor grensa går hen... vi er jo ikke kristne ortodokse heller da. Vi er en protestantisk kristentradisjon; vi er langt mer styrt av andre og noe annet enn akkurat spirituelle ritualer. Protestantismen gikk jo inn og direkte -kritiserte ritualer og høytider! Protestantismen handler om, i motsetning til katolisismen, at Gud er allmektig og kan ikke inngripes gjennom ritualtenkning der det går automatikk i kommunikasjon med denne guddom gjennom bestemte teknikker.

[Iren]

Poster et innlegg fra gamleforumet vårt som kan være av relevans.


Litt bakgrunn:

-Den norske stat bekjenner seg p.d.d. til den lutherske varianten av kristendommen.
-Alle som fødes i landet blir automatisk innmeldt i statskirken, og må selv melde seg ut hvis de ønsker det.
-Man må fremdeles være døpt i kirken (og være statskirkemedlem) for å konfirmere seg i den.
-Vi lever i et samfunn som preges av stadig ekspanderende globalisering, individualisering, kulturkræsj og materialisme.
-"Tilgangen" på valg av livssyn er dermed enormt.
-Landets kirker forfaller, og menighetene rundt omkring teller ofte bare noen titalls mennesker.

Bidra med flere elementer til diskusjonen, folks.

Bør stat og kirke skilles?

[WHildonen]

Javisst bør de skilles. Jeg trodde det eksisterte religionsfrihet i landet og da skal det jo ikke finnes noe så absurd og anakronistisk som en statskirke!
Jeg meldte meg ut en gang i 70-årene, tror jeg det var og føler ikke noe savn. Min motivasjon var ikke at jeg var ateist eller noe i den retningen, men kun at jeg fant hele ordningen noe merkelig.

Ritualer og tradisjoner kan jeg like og gamle kirker og katedraler og klostere kan være veldig stemningsfulle bygninger hvor man kan forstå ord som sakral ro og stillhet så jeg er ikke noen rabiat motstander av hverken etablert religion eller religiøs virksomhet, men en statskirke?

Fullstendig absurd.

[Iren]

Flere synspunkter på dette?