Hvordan vil vårt samfunn og jordklode se ut i 2048? Bruk fantasien! :) her lager vi en lang rekke av tenkelige og ut-tenkelige tilnærmelser:) Jeg nærmer meg søttiåra og må begynne å finne meg et gamlehjem....
jeg begynner... det kan gjerne være overskridende ting her, duplikasjoner eller erstatninger:)
- Norge har avskaffet monarkiet, men store Leah Isadora bor fortsatt i Soria Moria og utnevner samfunnstjenere etter beste evne, når Norge likevel har mangel på sådan ...
- Vi befinner oss i etterkrigstiden av 4.verdenskrig... den tredje var bare en mental... og den 4. viser seg å ha dreiet seg om ett land som gikk til grunne, nemlig Danmark...
- Siden Danmark er brent opp, var det kanskje likegreit at syndefloden kom og gravla både Danmark, Nederland og øvre skiktet av Svalbard, hvor alle forøvrig kjemper om frølageret som må deles ut til de tapte dansker og hollendere.
- Nå vil alle bo i Afrika, der det er levelig klima. I Norge er det nærmere 40 graders sydenvarme hele året, mens i Syden er det istid. I Afrika er det liten varm velkomst for de frosne nordlendinger som i alle tider har forskynt landet med ullent gods og bestikket landsherrer...
Ja, jeg har jo enda sertifikatet i behold, da det utløper den dagen jeg fyller 100 og i 2048 er jeg jo bare 95 år! Takket være kinesisk medisins triumftog over verden, har jeg levd lenger enn jeg kunne ha forestilt meg. Helsa er ikke så verst og hørselsimplantatene fungerer bedre enn de forhistoriske, digitale høreapparatene jeg hadde en gang i fordum dage...
Men jeg får ikke helt grep om kinesisken, selv om jeg har forsøkt å lære meg den helt siden 2030-tallet, da det begynte å bli vanlig å kreve kunnskaper i forenklet kantonesisk på arbeidsplassene, selv om jeg allerede var pensjonert, men med tanke på den økonomiske utviklinga i Europa, slik den var da, syntes jeg at jeg måtte forsikre meg på best måte, og hva ville være bedre enn å lære seg verdensspråket? Engelsk er nå helt ute og allerede på 30-tallet, begynte det å miste grepet. Nå synes de fleste at det er et primitivt språk som ikke kan uttrykke subtiliteter. Og Shakespeare er det ingen som har hørt om. Skal man snakke om klassikere, er det Lao-Tse som gjelder.
For de historisk interesserte kan nevnes at USA gikk i oppløsning allerede i 2021, etter å ha vært på vei å falle sammen lenge, økonomisk bankerott som landet var på grunn av noen vanvittige kriger allerede før 2010. Texas valgte å slå seg sammen med Mexico allerede i 2020 og snart fikk de følge av Baja California. Disse områdene unngikk å bli stengt ute av gjerdet som Mexico begynte å bygge langs Rio Grande rundt 2017, om jeg ikke husker feil, da horder av fattige amerikanere forsøkte å ta seg sydover.
De nordligste områdene i USA slo seg sammen med Canada som hadde inngått i en økonomisk union med EU. Etterhvert ble jo Russland den dominerende makten i den unionen og det ironiske var at Alaska igjen ble et russisk område.
Men i det hele tatt er historien på 2000-tallet et forvirrende tema for en gammel mann. Det er så mye å huske på, så mange navn. Små områder brøt seg ut i fra nasjonalstatene og begynte å inngå allianser med hverandre, slik som for eksempel de nordligste delene av Skandinavia som gikk sammen i Sápmi som igjen inngikk flere viktige avtaler med de stadig mektigere Russland. Men Russland var naturligvis ikke så mektig som det virket som en stund, da mye av deres økonomi ble støttet av stormakter som India og Kina som på denne måten drev sitt spill mot EU.
Det utrolige er at rester av EU fremdeles eksisterer, men som en skygge av seg selv. Egentlig kan EU mere sees som en kinesisk-afrikansk provins enn som et selvstendig område og uansett er virkeligheten den at det som en gang var EUs nasjonalstater, består av et virvar av små områder som av og til slåss med hverandre og inngå den ene alliansen mere forvirrende enn den andre. Men denne utkanten av den siviliserte verden er jo bare interessant for en del historikere og spesielt interesserte. Fattigdom og analfabetisme synes å være umulig å utrydde og en del kinesere hevder at dette må søkes i genene til de folkegruppene som bebor området. Årsaken er vel snarere utbredelsen av den europeiske delen av Sahara. Ørkenen når helt opp til det franske fjellmassivet og Pyrenéene og folk klumper seg sammen nord for dette området og slåss om det som måtte finnes. Europa er håpløst, er omkvedet.
Det samme kunne sies om Nord-Amerika. I sør står det bedre til og særlig Brasil er en dominerende faktor. Det kjennes trygt å bo her, noe som ikke var tilfelle den første gangen jeg var her, for ca. førti år siden! Men de har gjort det som ellers virker umulig; å bygge ned storbyene og spre folk utover det enorme landområdet og siden dette er der den nyeste og mest innovative, nye teknologien har sitt senter, er folk blitt temmelig velstående stort sett.
De mange voksende økonomiene i Afrika gjør det også stort, takket være støtten og samarbeidet med kineserne og inderne. Afrikanske framkomstmidler regnes som de beste i verden og vi vet jo alle at det var i Somalia den første, riktige svevebilen så dagens lys. Tenk at det bare er ti år siden!
Mens jeg venter på inspirasjon til morgendagens illustrasjoner, så kan jeg poste et lite utklipp fra en nettavis i framtida, et eller annet land i Afrika:
Ghettobesøk
Vi har våget oss inn der få sorte menn har våget seg inn - til et av européerghettoene. Inn blant "bleikfisene" som en del afrikanere velger å kalle dem, skjønt flere og flere tar til orde for at vi burde bannlyse slike nedsettende begrep om våre medmennesker, for det må vi alltid ha for oss at de er; nettopp medmennesker. De skal jo ikke bedømmes ut i fra hudens manglende pigmenter. Dette har jo ingen sammenheng med hverken kulturelt nivå eller intelligens.
Allikevel, der vi vandrer blant de falleferdige boligblokkene og forbi uopplyste, mørke smug og hører på brølene og skrålene som kommer fra de primitive skjenkestedene som finnes overalt, må vi ufrivillig erkjenne at rasisten i oss stikker sitt stygge, bleke ansikt frem. Truende skikkelser vakler langs fortauene og stirrer på oss med blodskutte, vassblå blikk og hadde det ikke vært for våre ledsagere, to vennligsinnede européere som kjenner ghettoen ut og inn, hadde vi nok allerede snudd om og kommet oss til mere siviliserte strøk fortest mulig.
Men når vi opplever støyen, bråket og skittenfeldigheten, de falleferdige bygningene og de utsultede ungene som tigger på gatene mens foreldrene deres drikker seg fra sans og samling, kan vi ikke annet enn å ha fortåelse for regjeringens siste tiltak for å demme opp for strømmen av fattigfolk nordfra, fra områdene nord for ørkenområdene ved Middelhavet. Er det faktisk ikke en viss grense for hvor mye vi kan støtte opp om disse ulykksalige menneskene? Var det ikke bedre om de fikk støtte til å bygge opp sine egne samfunn? Dessuten er jo vårt eget samfunn bedre tjent med innvandrere fra de opplyste delene av verden slik som Asia og Sør-Amerika, for ikke å snakke om andre afrikanske stater.
Vi tenker også på de kulturelle forskjellene. Det sterkeste uttrykket for disse tar seg kanskje uttrykk i den hemningsløse omgangen med alkoholholdige drikker. De kaller det for "fester" men dette helvetiske kaoset har lite til felles med hva vi tenker på når vi snakker om fester! Hver helg forvandles deler av ghettoen - spesielt der de gruppene som kaller seg for skandinaver holder til - til veritable slagsfelt hvor alle synes å gå fullstendig fra sans og samling! Man spør seg uvegerlig om slike mennesker virkelig er kapable til å ta det ansvaret det er å jobbe, for eksempel? Eller er det som noen hevder, at det nettopp er arbeidsløsheten som gjør dem slike?
Senere havner vi i et helt annerledes miljø, om enn like fremmedartet og med sine absurde innslag, det med. Vi har kommet inn i et av européernes åndshus, en såkalt "frikirke". Lengst framme står en mann og rabler en uforståelig tekst i stadig mere frenetisk tempo, mens han blir avbrutt av tilrop fra tilskuerne som står og vugger fram og tilbake, mens de himler med øynene og strekker opp armene. Stemningen er fremmedartet og primitiv men ganske suggererende, på en merkelig måte. Det kommer ulende låter fra et instrument som står oppe på podiet der den messende mannen står, et instrument de kaller "orgel". Dette er ment å være musikk men det er lite som påminner om hva vi tenker på som musikk. Så begynner noen mennesker å skrike over seg og bable hysterisk og noen faller om på gulvet og spreller med armer og ben og mannen der oppe smiler og ler, som om dette skulle være utrolig fornøyelig. På oss virker det som en annen variant av det samme kaoset som hersker ute på gatene og vi forlater lokalet, mildt hoderystende.
I neste artikkel vil vi imidlertid presentere et intervju med en av de eldre i ghettoen, en mann som lyder det typisk europeiske navnet Bjørnar Frediksberg. Han ser kanskje ut som din vanlige "bleikfis"-gartner eller verkstedsarbeider, men bak det noe oppblåste, lyserøde ansiktet og de vassblå øynene, skjuler det seg en god del innsikt og kunnskaper om hvorfor européer
Umiddelbart etter fødselen erstattes navnlestreng med ID-implantat. Man har kommet frem til at det er like greit å gjøre dette med det samme, ettersom kidnapping vil bli så å si umulig. Implantatet har mange funksjoner. Det kan brukes til å spore opp mennesker, det fungerer som personlig bankkonto, legitimasjon og så videre. I tillegg gjør det at man er koblet til en avansert form for internett til enhver tid.
Nåtidens bygdenorge finnes praktisk talt ikke, urbaniseringen har nådd de fleste avkroker, med det resultat at 99 % bor i by, og 60 % i høyblokk. Hver boligblokk har felles kantine hvor de fleste spiser eller henter frokost og middag. Maten er inkludert i husleien. Alle moderne boliger klarer seg uten elektrisitet. Vindkraft og magnetisme er viktige energikilder.
Skandinavia er ett land. EU er et land (slik USA er det). Russland, Kina, Saudi-Arabia og Sør-Amerika er mektige nasjoner. Man gjør forsøk på å avskaffe systemet med faste arbeidsplasser. Folk flytter rundt ettersom nye oppdrag dukker opp, eller arbeider via nett. Folk flest er frilansere. Skolesystemet, inkludert all undervisning, er interaktivt. TV-en er død. Kirurgisk slanking og muskelbygging er en folkerett.
Det virker som om ingen har visjoner, nei:) Det ble noe dødt her rett før påske og det kan vel ikke bety at det bare er jeg som må begynne å skravle igjen? Vel, det kommer nok mere, men kanskje ingen framtidsvisjoner - jeg har der i mot flere tanker om kunst, men behøver bare litt tid til å tenke fram flere tanker som jeg kan skravle om=)
Der sa du det... påskeferien med familien er selvsagt viktigere enn blogging og annet på nettet, så det ble naturligvis dødt. Men noen må begynne igjen.. og jeg fortsetter gjerne med påsketemaet i år 2048:
På nyhetene idag, 2008, får jeg med meg at hyttekulturen omtrent er blitt "det nye hjem". Vi pusser opp hyttene til luksusvillaer med jacuzzi, parabol, flatskjerm, gjesterom, strømtilførsel er jo fra siste århundre, massasjestoler, stor hage (som vi faktisk gidder å stelle), personlige kokker blir bedt, utegrill, innegrill, alle kjøleskap fylles opp før eierne ankommer osv. Jeg fikk en tanke om dette da jeg så innslaget på TV: Betyr den nye hyttekulturen at våre vanlige hjem er begredelige og hastverksarbeid? Ja, jeg tror det. Vi bruker så liten tid hjemme, at når vi endelig får oss litt fri.. da blir hytta overkompensert med alt det man skulle ønske man hadde hjemme; familiepleie kan man godt kalle det. Eller egenpleie.
hva så i 2048:
Jo, jeg ser for meg at vi nordmenn har reist til fjellet igjen. Og vi blir der. Jobben gjør vi jo også på hytta, for nå har vi VR-teknologi og internett som raskere enn raskest og de fleste har hjemmekontor eller flygende transportkontor. Alle hytter har ansatt en budeie, fordi man ønsker påfyll av ren nostalgi fra den tida tippoldemor og tippoldefar faktisk hadde et liv i naturen. Når vi engang kommer oss inn til byen igjen innimellom, da står husene der.. dødt, veiene er tomme for biler... alle torg er bilfrie, alt som består er bedrifter som befinner seg i høyblokker, etasje for etasje, mens ute er det begynt å vokse grønt og man bygger enda fler operahus for utenlandske gjester. Siden vannstanden har økt betraktelig, finnes det ikke byer som Kristiansand eller bydeler som Bjørvika lengre, fordi operahuset måtte erstattes nok en gang med andre nybygg. Når folket befinner seg i nord er Groruddalen det nye sentrum av Oslo og midt-Norge er ikke like "innenlands som før". Når kartet forandrer seg ettersom folk ønsker godvær og ikke våte sokker, blir midt-Norge og nord-Norge ikke bare turistattraksjonsmål, men preget av hundretusenvis nye innflyttere. Hyttene er overbefolka også, de fleste ser ut som slike til Røkke fra 2008, og man kan leie ut gjesterom oftere enn man leide ut leiligheter i Oslo før i tida. Ja, .. også alt bare på grunn av påska som engang var folks hellige uke? ;)
Det nye Mactastaturet er bra! Det bråker ikke så mye som det gamle:)
Ellers må jeg kommentere Iselins siste da jeg kan si at framtiden allerede er her for meg. Jeg er en tidsreisende og jeg reiste fra Norge 1990 og kom fram til et Norge som lå 16 år i framtiden, i 2006. Se, der har man et perspektiv de fleste ikke får oppleve, da flertallet som oftest tilhører de "buande", de bofaste, som kanskje flytter litt rundt fra bygd til by og tilbake igjen. Man tar seg noen ferier i det store utlandet noen uker per år og noen tar seg et utenlandsopphold for å studere, kanskje, så er man tilbake igjen. Men når man forlater landet for godt og knapt ser det igjen på 16 år, så blir det en interessant tidsreise ut av det!
Og hva ser jeg? Vel, nordmenn har blitt fete! De vralter rundt som lyserøde, velgjødde griser og ølvommene florerer, de som var et sjeldent syn i "gamle dage". Det er det første man legger merke til. Det neste man noterer seg er at de har sluttet å vokse. De blir ikke lenger lengre og lengre og jeg med mine 179 centimeter føler meg middels høy og vel så det. Det er faktisk bare blant mine jevnaldrende jeg ser høyere mennesker. De yngre er stort sett på min høyde eller lavere.
Her jeg bor - Grenland i Telemark - er folk blitt eldre og i enkelte områder ser man knapt barn eller unge!
I den lille, men koselige hovedstaden har en del funnet på at man skal leke tiggere. Hvorfor, er det vanskelig å forstå i et land som velter seg i rikdom, slik at til og med de fattige egentlig lever et luksusliv sammenlignet med virkelig fattige, men man synes kanskje at det gir byen et mere internasjonalt preg? Hva som var så galt med tidligere tiders boms, er ikke så godt å si, men nå skal man altså sitte med et lite beger foran seg og se fortvilet ut. Jaja, tidene skifter og motene med dem.
Ellers er det mange som oier seg over at den lille, koselige hovedstaden er stygg og skitten, mens den ligger der så vakkert til blant skog og åser, fjord og fjell. Den er så liten at man knapt har kommet inn i den, så er man ute av den igjen. Det lett komiske er jo hvordan innbyggerne der allikevel ser på seg som urbane.
Det er også noe man ser i dette framtids-Norge, hvordan enkelte desperat forsøker å framstå som urbane mens man egentlig ser nisselua skimte og høystråene stikke fram fra jakkekragen.
Og hyttene, ja! De er som svære palass og lyser opp som Soria Moria slott i skog og mark. Til og med garasjene er fine nok til at man kunne bo i dem og gater og veier er fylt opp av aggressive bilister i amerikanske SUVer som presser på og som øyensynlig har kommet fram til at blinklys er en overflødig oppfinnelse. Kanskje norske bilister av 2008 har utviklet telepatiske evner slik at de vet hvor de andre skal? Eller kanskje de har funnet ut at dette er måten å demonstrere at de er uavhengige og selvstendige mennesker som minsann ikke lar seg kue av alskens påbud og regler? Eller kanskje de har blitt for fete slik at de ikke makter å lee på fingrene for å dytte håndtaket til blinklysene i rett posisjon? Eller kanskje de har blitt så forvirret av alle rundkjøringene som har kommet til siden 1990, at de rett og slett har gitt opp å forstå noe som helst, lukker øynene og later som ingenting og bare svinger hit og dit, uten å blinke?
Så har også det Store Sutrepartiet blitt et av landets største og dets tilhengere jamrer og klager over at de er så ufrie og tynget av et sovjetlignende diktatur. De har naturligvis forvekslet begrepet frihet med det å ta seg friheter, så det er ikke så rart at de sutrer, stakkars.
Ellers har de fleste latt seg lokke til å leke den frie markedsleken. Det meste som var regulert, er nå avregulert og alt har selvsagt blitt dyrere og servicen har blitt dårligere. I stedet kan man leke at man er børspekulant og bytte strømleverandør til spottpris så ofte man vil og man oppfordres til å bytte banker og til å kjøpe seg inn i svindyre borettslag der man lures rett i konkurs om man ikke ser opp. Dette har naturligvis den positive e
(Igjen et avbrudd da teksten forkortes når den redigeres...)
Dette har naturligvis den positive effekten at nordmenn får en sjanse til å føle seg viktige og at de kontrollerer sine liv, mens det jo naturligvis bare er de samme, gamle tricksene for å skape flere fiktive "produkter" som det kan tjenes penger på. Så man tapper vann fra springen over på flasker og gir dem fancy navn. Og alle føler seg fine og fjonge. Noe annet enn å drikke fra en fjellbekk! Jajamen!
Men Norge i 2008 er egentlig som Norge i 1990; et langstrakt skjær som ligger mot et stormende hav, hvor en gjeng originale typer klamrer seg fast så godt de kan. De er ikke så flinke til å organisere ting, men akkurat som den mytiske helten Espen Askeladd, har de det i kjeften og er utstyrt med en god porsjon flaks. Selv om de kan være temmelig frekke og ikke er så veldig dannete, er de gode på bunnen og egentlig ganske likandes. De har riktignok ikke gjort så mye for å fortjene de usannsynlige rikdommene de sitter på og hadde griseflaks da noen fant på å bore hull på havbunnen og det sprutet opp olje, men har man flaks så har man.
De dyktige brødrene Sverige og Danmark har ikke hatt fullt så mye flaks, men de har i alle fall sluppet å få skjært render av ryggflesket og få salt strødd i sårene.
Og vakkert er landet, det er både sikkert og visst.
Fremtidsscnario - 2048?!? Jeg fyller 94 år, og lever sammen med min to år yngre kjæreste som jeg flyttet sammen med det året jeg fylte 60 :-) Vi har bestemt oss for å stoppe livsprosessen sammen i 2050 og gå inn i resirkulasjon, da begge har hudceller, øyne, indre organer og beinmarg som er kraftig etterspurt i Den Medisinske Verdensbanken. Begge har vi barnebarn og oldebarn i hver vår nedadstigende linje.
Da vi fylte 65, lot vi en surrogatmor bære fram vårt felles barn som ble implantert i henne etter ekstern befruktning, og vår eneste felles, yngste sønn på 29 er oss til særskilt stor glede og bor sammen med oss i Det Nordskandinaviske Kulturlandskapet for tidligere intellektuelle mediafolk, forfattere og kunstnere. De nye superstrukturene i glasshvelvingen holder kosmisk stråling ute og temperaturen inne på 24 grader noe vi syns er passende. Vi dyrker alt vi trenger å spise i kulturlandskapets drivhus, og deltar i kreativt kulturverksted fire av ukas sju dager. De andre tre dagene jobber vi med utviklingsfilosofi, språk og verditilpasninger i henhold til den nye verdensordningen. Det er lagt stor vekt på at vår mentale kapasitet skal videreutvikles og ha innflytelse helt fram til den dagen vi velger å ta farvel og gå inn i kroppslig resirkulasjon.
Den første samlivsperioden bodde vi på Svalbard og har med stigende uro sett Polhavet smelte og temperaturen i Arktis stige. Trafikken over Nordpolen har økt, de hurtiggående skipene med passasjerer og transport av gods krysser polhavet både sommer og vinter. Mange mennesker er både arbeidende og fastboende på slike langtransportskip, fordi de ikke har statsborgerskap og heller intet ønske om å bosette seg i noe 'nytt' land etter at deres øyer og kystområder har forsvunnet. Statsborgerskap er dessuten kostbare, og ettersom de heller ikke medfører noen demokratiske eller juridiske rettigheter, er de mindre attraktive. Svalbard har fungert som frihavn og bunkringssted for slik gods- og botransport de siste 30 årene.
Både Russland og Kina er oppdelt i mange mindre nasjonalstater, og verden ser jevnlig mindre stammekriger blusse opp. Men etter at atomvåpen ble bannlyst og destruert på global basis i 2031 og sterke kvinneledede nasjoner i Afrika og Sør-Amerika har vokst fram, er stabiliteten noe større enn i 2020-årene da de største og blodigste verdenskrigene fant sted. Generelle forbud mot religionsutøvelse har ført fram, og kloden styres ikke i noen regioner av irrasjonelle religiøse ledere.
Tvangssterilisering er gjennomført i en rekke av verdens folkerikeste nasjoner, og sprøyting av solreflekterende støv i atmosfæren over sentrale deler av Afrika og Asia har stoppet noe av forørkningen i Sahara og Gobi fordi sollyset ikke lenger trenger ned til jordoverflaten.
Den overordnede lovgivningen fra 2034 om at urfolk skal overta undervisning av barn og ungdom har ført til revitalisering av inuitsamfunn, naturfolk, reindriftsnomader, indianere og aborigionals i alle deler av verden, og ser over tid til å medføre det som var den overordnede hensikten: Å øke den dypere forståelsen og betydningen av å leve i pakt med naturen.