Mannspanelets nye mannsideal

[Iren]

Hva synes dere om kravene som stilles til den moderne mannen?
Er samfunnet for feminint?
Er mannspanelet i det hele tatt en nødvendig institusjon?
Er dette kun et nytt forsøk på å presse mennesker inn i båser?

[WHildonen]

Bare noen tilleggsfunderinher hva ondskap angår.
Du nevner at en selvmordsbomber ikke anser seg selv for å være ond, men er ikke akkurat det tilfellet med en stor del av de som utfører handlinger som vi betegner som onde? Var ikke det tilfelle med majoriteten av nazister, kanskje? Kunne man kanskje si at de hadde en utilitaristisk tankegang, da de mente at deres handlinger ville lede til en god framtid for den "ariske rasen".
Betyr ikke dette at det også er problematisk å spørre seg hva den som utfører handlinger som noen anser som onde, selv mener om disse handlingene? Er det helt umulig å komme fram til en definisjon av hva som er ondt?

Jeg kommer stadig til å tenke på et avsnitt i Gormenghasttrilogien av Mervyn Peake, hvor en lærer i slottet Gormenghast, utvikler en teori om at all smerte kun er en illusjon. Han får sine tilhengere i tre av sine kolleger som snart går rundt med dystre oppsyn og forkynner Lærerens teser. Så har det seg at slottets "onde ånd", Steerpike, tenner fyr på skjegget til Læreren, som dermed havner i sykeseng og snart etter dør. Ikke på grunn av skadene etter det brennende skjegget, som ble slukket raskt nok, men på grunn av sjokket ved å oppleve at smerten var høyst påtagelig.

Altså en illusjon som var temmelig smertefull:)

Så jeg spør meg; vet vi egentlig ikke, innerst inne, når noe er ondt? Er det ikke når vi fjerner oss fra den umiddelbare opplevelsen og intellektualiserer det hele, at vi blir i villrede?

[Logrende Kamskjell]

Det finnes hverken godt eller ondt. Vi handler ut i fra våre egne behov. Jeg er tilbøyelig til å mene det samme. Interessant er nå tanken om at enkelte individer forsvarer en handling uansett om den er direkte ond eller riv ruskende gal. Noe paradoksalt tror jeg mennesket uansett langt på vei evner å skille det gode fra det onde, altså som en universell lov nedarvet i oss alle. Forøvrig er "mannspanelet" bare nok et stunt fremelsket av PR-kåte politikere, og bør følgelig anses som ren underholdning. Og det er det jo. Dessuten har jo vi menn et velfungerende ideal i vår alles kjære Jan Thomas.

[WHildonen]

Hvis det hverken finnes godt eller ondt, hvordan kan vi da skille det onde fra det gode? Det burde ikke være noe å skille på da:)

Men hvem er Jan Thomas?

Spør en som kom tilbake til Norge først i 2006, etter 17 år borte, så regn meg som en slags nyfødt eller pånyfødt "nordmann" - i anførselstegn, siden jeg har gått hen og fått meg finsk statsborgerskap...

[Logrende Kamskjell]

Derav ordet "paradoksalt", min gode mann. Jeg er altså tilbøyelig til å mene det jeg måtte mene for å rettferdiggjøre min tro, mine tanker, handlinger og ytringer. Generell frustrasjon kan godt være et nøkkelord. Eller feighet, stahet og oppgitthet. Samme kan det være. Det er bare ord. Men min overbevisning. Alt for at JEG har det godt, og mine nærmeste. Egoistisk? Tja, det er vi alle når det kommer til stykket. Kanskje det finnes en Gud, eller en metafysisk godhet som er universelt inkluderende. Kanskje ikke. I eksistensielle spørsmål som omhandler det gode/onde vil det naturlig reise seg flere spørsmål hos undertegnede knyttet til personlig tro, etikk, samvittighet, moral og filosofi. Jeg har mine begrensninger om hvor aktuelt det er å diskutere emner av slik privat karakter her. Har Jan Thomas gått deg hus forbi, kan du prise deg som en lykkelig mann.

[WHildonen]

Jeg er stadig nysgjerrig på denne Jan Thomas. Jeg må innrømme at slike fenomener som folk mener jeg skal prise meg lykkelig for å ha unnsluppet, har en enorm tiltrekningskraft på meg. Derav kommer sikkert mange problemer jeg har hatt her i livet…

[Logrende Kamskjell]

[WHildonen]

Johooo! Sannelig, sannelig sier jeg Eder, ikke at I idag skal være med meg i Paradis, men at et bilde sant og visst kan si mere enn tusen ord, ja mere enn et helt aleksandrinsk bibliotek og kanskje alle internettene tilsammen! Ohh la la! Er dette den nye, norske mannen?
Takk for å ha bragt meg en forfriskende latter slik på tampen av en regntung dag!

[Iren]

Jan Thomas har fått sin egen reality-serie!

[WHildonen]

Blir det ikke litt misvisende med "reality"?

Dessuten leser jeg der at han får vite at han skal møte ei blondine med store pupper. Vel, bare på et vennskapelig nivå, går jeg ut i fra. I et annet intervju erklærer han jo at han er gay...
Hvilket igjen gjør fyren mere forståelig, da man jo kan si at han utstråler en type "camp" humor som er vanlig i visse kretser av homofile. Jeg mistenker at det finnes mange homofile blant de største komikerne! Hva med Wesenlund?

Og ja, han er fra Skien, der jeg bor for tilfellet, men hittil har jeg ikke sett ham i gata.

Men altså - reality?

[Logrende Kamskjell]

Tja.. jeg ville ikke koblet ordet "humor" med Jan Thomas. Homofil eller ei. Ufrivillig morsom, kanskje. Fyren er festlig, sett med sosialantropologiske øyne; fenomenet han representerer, den über-trendy, moderne, urbane mann. (kvinne). Og han gir blanke i janteloven! Woho!

Wesenlund..homofil? Neida. Men han er ikke fra Skien. Godeste Rolv er fra Horten, han har sogar fått et torv i byen oppkalt etter seg. Norges minste torv tør jeg påstå. Du refererte kanskje til Jan Thomas? Ja, det gjorde du sikkert. Jeg kjenner ikke alle pikante detaljer like grundig som Dem,hehe.
En komikers legning er for meg knakende likegyldig, og den stereotype "skrullehumoren" er søvndyssende, i store doser i alle fall. Men det er garantert mange innelåst i skapet i komikerbransjen, som i mange andre yrkesgrener vil jeg anta.
"Reality"-serier tror jeg uansett følger manus. Og jeg tror publikum gjennomskuer det, men ikke bryr seg om det.
Hva er "reality" i dag? Big Brother? Som om deltagerne der oppfører seg ubesværet foran kameraene. Vi lever i en "reality"-verden, snart er vi alle kjendiser. ALLE! Og nå må jeg tre av på naturens vegne. Jeg skal smile til kameraet jeg:)

[WHildonen]

Ja, det er nok den beste Jan Thomas som er fra Skien og jo, humoren er i aller høyeste grad ufrivillig i hans tilfelle.
Ellers har du kanskje lest Stein Mehrens "Her har du mitt liv"? En samling essays fra 1984 (!) hvor han egentlig sa det som er å si om realityserier og kjendisjaget. Det er en stund siden jeg leste den og jeg burde kanskje leite den fram fra bokhylla, da den synes mere aktuell enn noensinne. Anbefales.

[Iren]

Nå har jeg sett nesten to episoder av denne J.T.serien, og den er på grensen til det sjokkerende. "Et lite stykke Hollywood i Norge", javel, men er ikke det i så fall en sjikane av Hollywood? Er det noen andre her inne som har sett serien?